Søk i praksisbasen

UNE opprettholdt sitt tidligere vedtak om avslag på oppholdstillatelse fordi ekteskapet ble ansett å være et omgåelsesekteskap. Oppholdshensikten var så fremtredende at adgangen til å nekte oppholdstillatelse burde benyttes (kan-skjønnet).

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring fordi det var sannsynlig at hovedformålet med ekteskapsinngåelsen var å få oppholdstillatelse i Norge (omgåelsesekteskap).

Klageren fikk avslag på søknad om oppholdstillatelse fordi ekteskapet ble ansett å være inngått i hovedsak for å gi klageren et oppholdsgrunnlag i Norge. Oppholdshensikten var så fremtredende at adgangen til å nekte oppholdstillatelse ble benyttet ("kan-skjønnet").

Nemnda omgjorde tidligere vedtak og klageren fikk familiegjenforening med ektefellen. Flertallet, nemndmedlemmene mente det ikke var et omgåelsesekteskap.

Nemnda mente at ekteskapet ikke var et omgåelsesekteskap. Klageren fikk dermed familiegjenforening med ektefellen. UDIs manglende vurdering i vedtaket av "kan-skjønnet" var en saksbehandlingsfeil.

UNE omgjorde ikke tidligere vedtak og endret ikke vurdering av "kan-skjønnet" i sak med omgåelsesekteskap.

Vilkårene for å nekte å fornye klagerens reisebevis var oppfylt, da klagerens identitet ikke var sannsynliggjort. UNE mente også at det var riktig å nekte fornyelse av reisedokumentet.

UNE mente det var særlig grunn til å nekte klageren reisebevis for flyktninger fordi det var tvil om klagerens identitet. "Tidsmomentet" var uansett bare ett av flere momenter som kunne vektlegges, se HR-2017-2078-A.

En kvinne fikk ikke familieinnvandring med en over 25 år eldre norsk ektefelle. Ekteskapet var et omgåelsesekteskap som heller ikke var ment å ha realitet.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse i Norge fordi UNE mente det var sannsynlighetsovervekt for at ekteskapet var et omgåelsesekteskap og at det hovedsakelige formålet med inngåelsen av ekteskapet var å skaffe klageren oppholdstillatelse i Norge.