I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
UNE opprettholdt sitt tidligere vedtak om avslag på oppholdstillatelse fordi ekteskapet ble ansett å være et omgåelsesekteskap. Oppholdshensikten var så fremtredende at adgangen til å nekte oppholdstillatelse burde benyttes (kan-skjønnet).
Klageren fikk avslag på søknad om oppholdstillatelse fordi ekteskapet ble ansett å være inngått i hovedsak for å gi klageren et oppholdsgrunnlag i Norge. Oppholdshensikten var så fremtredende at adgangen til å nekte oppholdstillatelse ble benyttet ("kan-skjønnet").
Klageren fikk avslag på søknad om visum for å besøke Norge som turist fordi innvandringsregulerende hensyn talte mot å gi visum. UNE begrunnet avslaget med at det generelt var et stort utvandringspotensial fra Syria, og at klagerens personlige tilknytning til hjemlandet ikke var spesielt sterk.
Klageren fikk avslag på søknad om familieinnvandring med voksent barn i Norge. Det var ikke sannsynliggjort at hun var uten barn og barnebarn i hjemlandet. Bostedsattest fra folkeregisteret ga ikke informasjon om oppholdstillatelse i landet eller om en slik tillatelse i så fall var permanent eller ga grunnlag for permanent oppholdstillatelse der.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som forlovede fordi paret ikke hadde sannsynliggjort at de hadde konkrete planer om å inngå ekteskap i Norge innen seks måneder etter innreisen.
Nemnda omgjorde tidligere vedtak og klageren fikk familiegjenforening med ektefellen. Flertallet, nemndmedlemmene mente det ikke var et omgåelsesekteskap.
Nemnda mente at ekteskapet ikke var et omgåelsesekteskap. Klageren fikk dermed familiegjenforening med ektefellen. UDIs manglende vurdering i vedtaket av "kan-skjønnet" var en saksbehandlingsfeil.
Vilkårene for å nekte å fornye klagerens reisebevis var oppfylt, da klagerens identitet ikke var sannsynliggjort. UNE mente også at det var riktig å nekte fornyelse av reisedokumentet.
UNE mente det var særlig grunn til å nekte klageren reisebevis for flyktninger fordi det var tvil om klagerens identitet. "Tidsmomentet" var uansett bare ett av flere momenter som kunne vektlegges, se HR-2017-2078-A.
