I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
UNE mente at klageren ikke lenger hadde et beskyttelsesbehov på grunn av endringer i de forholdene som hadde ført til innvilgelse av flyktningstatus. Den sikkerhetsmessige situasjonen i Mogadishu hadde endret seg, og det var ikke lenger fare for forfølgelse fra al-Shabaab.
Klageren fikk ikke beskyttelse i Norge. Selv om UNE mente at klageren kan risikere alvorlige
overgrep på hjemstedet Donetsk i utbryterrepublikken "Donetsk Folkerepublikk" (DNR), kan
han trygt bosette seg i Kyiv i Ukraina. Det forelå heller ingen sterke menneskelige
hensyn eller særlig tilknytning til Norge ut fra den betydningen disse begrepene har i
utlendingsloven. UNE mente at klageren har sannsynliggjort sin identitet.
Opphør av flyktningstatus og inndragning av reisebevis på bakgrunn av alvorlig kriminalitet i form av vold, trusler og krenkelser mot egne barn, og som ga grunnlag for utvisning.
Saken gjaldt opphør av flyktningstatus og tilbakekall av midlertidig oppholdstillatelse. Stornemnda kom til at sikkerhetssituasjonen i Mogadishu er vesentlig endret de siste fem årene, og at endringen er av en tilstrekkelig varighet til at mange flyktninger kan returnere dit. Stornemnda behandlet to saker.
Åpenbart grunnløs søknad. Saken gjaldt risiko for forfølgelse ved retur til hjemlandet for en asylsøker fra Ukraina som ikke ønsket å avtjene obligatorisk militærtjeneste. Obligatorisk militærtjeneste eller tvungen mobilisering var ikke forfølgelse.
En mann fra Venezuela ba UNE om å omgjøre vedtaket om avslag på søknad om beskyttelse (asyl) og opphold på humanitært grunnlag. Saken ble behandlet i stornemnd fordi det kunne være aktuelt å etablere ny praksis i strid med formelle landspesifikke anbefalinger fra UNHCR om beskyttelse, se utlendingsforskriften § 16-4. Stornemnda mente at den generelle sikkerhetssituasjonen i Venezuela ikke er så alvorlig at det i seg selv gir krav på beskyttelse.
Klageren mistet sin flyktningstatus. Han var straffet for alvorlige lovbrudd og var derfor også utvist fra Norge. Basert på en nåtidsvurdering av klagerens beskyttelsesbehov, mente UNE at klageren ikke lenger hadde krav på beskyttelse.
Klageren søkte for andre gang asyl i Norge. Han fryktet Taliban fordi han hadde hjulpet regjeringsstyrkene. UNE mente han ikke risikerte forfølgelse ved retur til hjemlandet, og avslo søknaden.
