I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren søkte for andre gang asyl i Norge. Han fryktet Taliban fordi han hadde hjulpet regjeringsstyrkene. UNE mente han ikke risikerte forfølgelse ved retur til hjemlandet, og avslo søknaden.
UNE mente at klageren ikke lenger hadde et beskyttelsesbehov på grunn av endringer i de forholdene som hadde ført til innvilgelse av flyktningstatus. Den sikkerhetsmessige situasjonen i Mogadishu hadde endret seg, og det var ikke lenger fare for forfølgelse fra al-Shabaab.
Klageren fikk ikke beskyttelse fordi det ikke forelå risiko for forfølgelse i Afghanistan. Han kunne søke om familieinnvandring med gravid, psykisk syk ektefelle i Norge. Sentralt i saken var den generelle sikkerhetssituasjon, overgrep som Bacha bazi, jordkonflikt, og frykt for tvangsrekruttering.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse i Norge fordi situasjonen i hjemlandet ble ansett som tilstrekkelig stabil. Det var heller ikke individuelle forhold i saken som tilsa at klageren hadde krav på beskyttelse i Norge.
Klageren fikk ikke beskyttelse i Norge fordi det ikke var noen opplysninger som tilsa at han risikerte forfølgelse i hjemlandet på individuelt grunnlag. Den generelle sikkerhetssituasjonen i Afghanistan etter at Taliban overtok makten tilsa heller ikke at han ville stå i reell fare for å miste livet eller bli utsatt for umenneskelig eller nedverdigende behandling ved retur. Klageren var ikke utsatt for større risiko enn andre afghanere selv om han hadde oppholdt seg i vesten i mange år.
Klageren fikk ikke beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag. UNE vurderte ikke om klageren var en reell ateist, da han uansett ikke risikerte forfølgelse på grunn av sitt livssyn. Han stod heller ikke i fare for alvorlige reaksjoner fra militser på hjemstedet.
Klageren ba UNE om å omgjøre vedtaket sitt fordi hun mente at hun ikke hadde fått forklare seg godt nok ved asylregistreringen hos politiet, og dessuten hadde både fysiske og psykiske skader etter fengselsopphold i hjemlandet. UNE mente klagerens asylforklaringen fortsatt ikke var troverdig. Helseplagene ga heller ikke grunnlag for opphold i Norge.
Klageren fikk ikke beskyttelse i Norge. UNE mente at verken den generelle sikkerhetssituasjonen i Etiopia eller hans individuelle situasjon tilsa at han hadde behov for beskyttelse i Norge. Det forelå heller ikke sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til riket.
Klageren fikk ikke familieinnvandring med sønn under 18 år fordi sønnen ikke hadde tillatelse etter regler om beskyttelse. Opplysninger om vanskelige levevilkår i Afghanistan og sønnens psykiske helseproblemer og bekymring for familien er forhold som gjelder i mange saker. Slike forhold kan derfor som hovedregel ikke gi grunnlag for oppholdstillatelse i Norge.
Opphør av flyktningstatus og inndragning av reisebevis på bakgrunn av alvorlig kriminalitet i form av vold, trusler og krenkelser mot egne barn, og som ga grunnlag for utvisning.
