Søk i praksisbasen

Tilbakekall av midlertidig oppholdstillatelse på bakgrunn av at klagerens foreldre hadde oppgitt uriktig identitet for seg og sine barn da familien først kom til Norge.

UNE kalte tilbake klagerens oppholdstillatelse fordi hennes mor hadde gitt uriktige opplysninger da hun søkte om beskyttelse. Klageren fikk ny oppholdstillatelse fordi nemnda mente hun risikerte kjønnslemlestelse ved retur til hjemlandet.

Klagerens oppholdstillatelse for familieinnvandring ble tilbakekalt fordi hun ikke hadde oppfylt vilkårene for tillatelsen. Etter at hun ble 18 år hadde hun flyttet hun fra broren og inn til ektefellen.

UNE mente at det ikke var grunnlag for å tilbakekalle klagerens oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker. Han hadde arbeidet heltid for en arbeidsgiver og hatt deltidsjobber i tillegg. UNE mente i motsetning til UDI at lovverket ikke var til hinder for dette.

Klagerens oppholdstillatelser for familieinnvandring ble tilbakekalt fordi grunnlaget de var gitt på, viste seg ikke å ha vært til stede.

Klagerens tillatelse i familieinnvandring med ektefelle ble tilbakekalt fordi UNE mente at klagerens hovedformål med ekteskapet var å skaffe seg et oppholdsgrunnlag i Norge (omgåelsesekteskap).

Klageren fikk tilbakekalt oppholdstillatelsen for den perioden hun ikke hadde bodd sammen med ektefellen.

Klageren fikk tilbakekalt statsborgerskapet fordi hun hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet til norske myndigheter og fortiet at hun hadde fått oppholdstillatelse med en annen identitet. Nemnda kom til at det ikke var uforholdsmessig med tilbakekall, til tross for lang botid og relativt god integrering i Norge. Nemnda vurderte også om det var gyldig forfall i saken som tilsa at nemndmøtet bør utsettes på nytt.

UNE omgjorde UDIs tilbakekall av klagerens oppholdstillatelse, fordi det ikke var sannsynlighetsovervekt for at klageren hadde gitt uriktige opplysninger da han søkte om beskyttelse i Norge. Han ble samtidig innvilget permanent oppholdstillatelse.

UDIs vedtak om å tilbakekalle klagerens tillatelser ble omgjort fordi nemndas flertall mente det ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort at klageren hadde fått tillatelsene på uriktig grunnlag. Vedtaket om å utvise ham ble også omgjort som følge av dette.