Søk i praksisbasen

Saken gjaldt opphør av flyktningstatus og tilbakekall av midlertidig oppholdstillatelse. Stornemnda kom til at sikkerhetssituasjonen i Mogadishu er vesentlig endret de siste fem årene, og at endringen er av en tilstrekkelig varighet til at mange flyktninger kan returnere dit. Stornemnda behandlet to saker.

Familieinnvandringstillatelse delvis tilbakekalt fordi klageren ikke har bodd sammen med sin ektefelle i hele tillatelsesperioden.

Klagerens arbeidstillatelse ble tilbakekalt fordi han hadde tatt andre typer arbeid enn han hadde tillatelse til.

Klagerens oppholdstillatelse og flyktningstatus ble tilbakekalt. Han oppga ikke at han hadde oppholdstillatelse i trygt tredjeland da han søkte om beskyttelse i Norge og ble innvilget dette.

Klagerens oppholdstillatelser ble tilbakekalt fordi de var gitt på uriktig grunnlag. Da han søkte om, og fikk innvilget oppholdstillatelser for familieinnvandring, hadde han fortiet at han tidligere hadde søkt opphold i Norge på en annen identitet, og at han var varig utvist fra landet.

Klagerens midlertidige oppholdstillatelse som flyktning ble tilbakekalt fordi hun ikke var statsløs palestiner fra Syria slik det var lagt til grunn da hun ble gitt beskyttelse. Verifisering av klagrens ID-opplysninger hadde vist at klageren var borger av Jordan.

UNE omgjorde UDIs vedtak om opphør av flyktningstatus og midlertidig oppholdstillatelse, samt avslag på permanent oppholdstillatelse.

Klageren fikk tilbakekalt statsborgerskapet fordi hun hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet til norske myndigheter og fortiet at hun hadde fått oppholdstillatelse med en annen identitet. Nemnda kom til at det ikke var uforholdsmessig med tilbakekall, til tross for lang botid og relativt god integrering i Norge. Nemnda vurderte også om det var gyldig forfall i saken som tilsa at nemndmøtet bør utsettes på nytt.

Klageren fikk tilbakekalt sin midlertidige oppholdstillatelse med flyktningstatus og sin permanente oppholdstillatelse fordi han hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet og sitt asylgrunnlag. UNE mente at det var riktig å benytte seg av adgangen til å kalle tilbake oppholdstillatelsene. UNE fant videre at klageren ikke hadde et beskyttelsesbehov og han var heller ikke vernet mot retur til hjemlandet. Han ble også utvist.

Klagerens midlertidige og permanente oppholdstillatelser ble tilbakekalt fordi foreldrene hadde forklart seg uriktig om slektskap og hennes beskyttelsesbehov.