I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren fikk beholde sitt norske statsborgerskap fordi nemnda mente det ville være uforholdsmessig å kalle det tilbake. Nemnda la stor vekt på klagerens helseproblemer i Norge, og at disse var langvarige og kunne ha årsak i forhold fra før hun kom til Norge. Nemnda la også vekt på at hun hadde medvirket til å avklare identiteten, hennes tilknytning til Norge og at hun var godt integrert.
Klagerens midlertidige og permanente oppholdstillatelser ble tilbakekalt fordi foreldrene hadde forklart seg uriktig om slektskap og hennes beskyttelsesbehov.
Klageren fikk tilbakekalt sin midlertidige oppholdstillatelse med flyktningstatus og sin permanente oppholdstillatelse fordi han hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet og sitt asylgrunnlag. UNE mente at det var riktig å benytte seg av adgangen til å kalle tilbake oppholdstillatelsene. UNE fant videre at klageren ikke hadde et beskyttelsesbehov og han var heller ikke vernet mot retur til hjemlandet. Han ble også utvist.
Klagerens italienske Schengen-visum ble annullert/tilbakekalt. Det var åpenbart at vilkårene for å få visum ikke var oppfylt da han fikk visumet. Han hadde reist direkte til Norge og ikke til Italia der han skulle på offisielt besøk som det sto i søknaden.
UNE tok i stornemnd stilling til bruk av utlendingsloven § 32 første ledd bokstav d i tilbakekallssaker. En søknad om beskyttelse kan etter bestemmelsen nektes realitetsbehandlet hvis utlendingen har hatt opphold i et trygt tredjeland. Nemnda mente at utlendingsmyndighetene ikke har hjemmel til å nekte å realitetsbehandle en søknad om beskyttelse med mindre utlendingen på vedtakstidspunktet har adgang til innreise i det aktuelle tredjelandet.
UNE omgjorde UDIs vedtak om tilbakekall av oppholdstillatelse for familieliv med ektefelle i Norge. Det var grunnlag for tilbakekall fordi paret ikke hadde bodd sammen i hele tillatelsesperioden. UNE mente imidlertid at klagerens situasjon med samlivsbrudd og ufrivillig opphold i utlandet var grunn til ikke å tilbakekalle. Klageren hadde også fått ny oppholdstillatelse for familieinnvandring med barnet
UNE tilbakekalte klagerens tillatelse fordi han hadde hatt oppholdstillatelse i familiegjenforening med sin mor, som hadde fått tilbakekalt sin tillatelse. Siden moren ikke lenger hadde grunnlag for opphold, mistet også klageren sitt grunnlag for opphold i Norge.
Klagerens permanente oppholdstillatelse og flyktningstatus ble tilbakekalt fordi hun hadde gitt uriktige opplysninger om sitt asylgrunnlag og mannlige nettverk.
UNE tilbakekalte deler av klagerens oppholdstillatelse. Forutsetningen for hennes tillatelse var at hun skulle være au pair i Norge. Da klageren ble oppsagt som au pair før tillatelsen utløp, var denne forutsetningen ikke lenger oppfylt.
