I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren fikk tilbakekalt sin midlertidige oppholdstillatelse med flyktningstatus og sin permanente oppholdstillatelse fordi han hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet og sitt asylgrunnlag. UNE mente at det var riktig å benytte seg av adgangen til å kalle tilbake oppholdstillatelsene. UNE fant videre at klageren ikke hadde et beskyttelsesbehov og han var heller ikke vernet mot retur til hjemlandet. Han ble også utvist.
Klageren fikk tilbakekalt statsborgerskapet fordi hun hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet til norske myndigheter og fortiet at hun hadde fått oppholdstillatelse med en annen identitet. Nemnda kom til at det ikke var uforholdsmessig med tilbakekall, til tross for lang botid og relativt god integrering i Norge. Nemnda vurderte også om det var gyldig forfall i saken som tilsa at nemndmøtet bør utsettes på nytt.
UNE omgjorde UDIs tilbakekall av klagerens oppholdstillatelse, fordi det ikke var sannsynlighetsovervekt for at klageren hadde gitt uriktige opplysninger da han søkte om beskyttelse i Norge. Han ble samtidig innvilget permanent oppholdstillatelse.
Klagerens statsborgerskap ble likevel ikke tilbakekalt. Nemnda mente tilbakekall var uforholdsmessig blant annet på grunn av hans tilknytning til Norge.
Klagerens italienske Schengen-visum ble annullert/tilbakekalt. Det var åpenbart at vilkårene for å få visum ikke var oppfylt da han fikk visumet. Han hadde reist direkte til Norge og ikke til Italia der han skulle på offisielt besøk som det sto i søknaden.
Klagerens oppholdskort gitt på grunnlag av samboerskap med en EØS borger ble tilbakekalt. Han hadde ikke lenger oppholdsrett fordi parets samboerskap hadde opphørt.
Klagernes midlertidige oppholdstillatelser ble tilbakekalt fordi de hadde gitt uriktige opplysninger om sin nasjonalitet da de kom til Norge. Fortielsen om annet statsborgerskap var av vesentlig betydning for vedtakene om å gi dem opphold i Norge.
UNE mente klagerens studietillatelse kunne tilbakekalles. Det fremgikk tydelig av vedtaket hva vilkårene for tillatelsen var, og klageren hadde ikke oppfylt disse. Det hadde ikke betydning om klageren hadde utvist skyld. Hensynene bak reglene for studieinnvandring talte også for tilbakekall.
Kvinne var blitt gitt oppholdstillatelse og beskyttelse på bakgrunn av opplysninger om at hun var enslig mor uten mannlig nettverk i sikkerhetsmessig stabile områder i hjemlandet. Det viste seg at barnefaren var i Norge. Det var sannsynliggjort at klageren hadde gitt uriktige opplysninger om sin sivilstatus, og klagerens permanente oppholdstillatelse og tidligere midlertidige tillatelser ble tilbakekalt. Reisebevis ble inndratt.
