I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klagerne fikk ikke beskyttelse fordi UNE ikke trodde på hans forklaring om at han tilhørte minoritetsgruppen Midgan. Klageren fikk ikke oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 selv om han hadde bodd i Norge i 25 år.
Klageren søkte beskyttelse fordi hun hadde blitt forsøkt tvangsgiftet av Al-Shabab som hadde drept hennes far, og fordi hun ikke var omskåret. UNE mente at klagerens forklaring ikke var troverdig.
UNE omgjorde ikke tidligere avslag på søknad om beskyttelse og opphold på humanitært grunnlag. Klageren fastholdt tidligere opplysninger og oppga at hun i tillegg har vært politisk aktiv i sosiale medier. UNE mente at klageren har bygget ut sin forklaring over tid og at det svekker tillitten til forklaringen.
Klageren fikk oppholdstillatelse som flyktning i Norge. Nemnda la til grunn at han hadde konvertert til kristendommen og risikerte forfølgelse ved retur til hjemlandet.
Klageren var mest sannsynlig etiopisk borger før hun søkte beskyttelse i Norge. Hun skaffet seg eritreisk statsborgerskap for å øke mulighetene for å få beskyttelse. Hun kunne trygt returnere til Etiopia og måtte gjøre et reelt forsøk på å få tilbake sitt etiopiske statsborgerskap. Innvandringsregulerende hensyn talte imot en oppholdstillatelse selv om dette ville være best for barna.
Saken gjaldt risiko for fremtidig forfølgelse ved retur til hjemlandet for en homofil asylsøker fra Etiopia. Saken ble behandlet i stornemnd fordi UNEs nemndleder mente at vedtak fattet til ugunst for klageren i tidligere nemndmøte var lovstridig.
Klageren fikk beskyttelse i Norge. UNE vurderte henne som en enslig mor, og mente det var usikkert om hun hadde et trygt mannlig nettverk i hjemlandet. Hennes mindreårige sønn fikk også beskyttelse.
Klageren la frem nye opplysninger og fikk sin søknad om beskyttelse og opphold på humanitært grunnlag vurdert på nytt. Nemnda mente at klageren risikerte å bli utsatt for umenneskelig eller nedverdigende behandling ved retur til hjemlandet.
Klageren fikk innvilget beskyttelse i Norge i 1 år fordi nemnda mente han risikerte forfølgelse ved retur til hjemlandet. Avgjørende for nemnda var den senere utviklingen i Eritrea og Etiopia.
Saken gjaldt utvisning av en person fra Ukraina som kom til Norge sammen med sin familie og fikk endelig avslag på sin asylsøknad. Han forlot ikke Norge innen utreisefristen og oppholdt seg ulovlig i Norge litt over én måned. UNE mente at det var grunnlag for å utvise ham og at utvisning ikke var et uforholdsmessig tiltak. Det ulovlige oppholdet medførte et innreiseforbud på 2 år.