Søk i praksisbasen

Klageren søkte for andre gang asyl i Norge. Han fryktet Taliban fordi han hadde hjulpet regjeringsstyrkene. UNE mente han ikke risikerte forfølgelse ved retur til hjemlandet, og avslo søknaden.

Klageren fryktet represalier ved retur til Afghanistan, men UNE mente han ikke risikerte forfølgelse dersom han reiste hjem. Han hadde familie i Norge, men UNE mente det ikke forelå sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til Norge.

Klageren fikk beskyttelse fordi han som medlem i Jehovas Vitner kunne risikere forfølgelse hvis han motsatte seg militærtjeneste.

Klageren søkte beskyttelse fordi han fryktet forfølgelse på grunn av sin etnisitet og politiske aktivitet for å fremme sin folkegruppe. UNE mente det ikke var risiko for forfølgelse ved retur til hjemlandet, og at det heller ikke var sterke menneskelige hensyn i saken.

Klageren fikk ikke beskyttelse fordi retur til hjemlandet ikke innebar risiko for forfølgelse eller andre alvorlige overgrep.

Klageren la frem nye opplysninger og fikk sin søknad om beskyttelse og opphold på humanitært grunnlag vurdert på nytt. Nemnda mente at klageren risikerte å bli utsatt for umenneskelig eller nedverdigende behandling ved retur til hjemlandet.

Klageren fikk innvilget beskyttelse i Norge i 1 år fordi nemnda mente han risikerte forfølgelse ved retur til hjemlandet. Avgjørende for nemnda var den senere utviklingen i Eritrea og Etiopia.

Saken gjaldt hvorvidt en klager fra Mogadishu fylte kriteriene for flyktningstatus etter utlendingsloven. Stornemnda kom til at den generelle sikkerhetssituasjonen i Mogadishu per idag er så alvorlig at innbyggerne i sin alminnelighet risikerer å bli utsatt for overgrep.

Klageren søkte asyl og forklarte at han fryktet Taliban fordi han hadde arbeidet for regjeringsstyrkene og dermed støttet de amerikanske styrkene i landet. Han fryktet også forfølgelse på grunn av sin etnisitet som hazara. UNE mente det ikke var reell risiko for forfølgelse i hjemlandet, og avslo søknaden.

Klageren ba UNE om å omgjøre sitt avslag, fordi hans politiske aktivitet var omfattende og kjent for hjemlandets myndigheter, og fordi han ville ønsket endring i hjemlandet gjennom bruk av væpnet makt. UNE endret ikke sin vurdering. UNE mente at klageren ikke hadde utøvd en politisk aktivitet som tilsa at han kunne risikere alvorlige reaksjoner ved retur til hjemlandet.