I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren søkte for andre gang asyl i Norge. Han fryktet Taliban fordi han hadde hjulpet regjeringsstyrkene. UNE mente han ikke risikerte forfølgelse ved retur til hjemlandet, og avslo søknaden.
Klageren søkte asyl og forklarte at han fryktet Taliban fordi han hadde arbeidet for regjeringsstyrkene og dermed støttet de amerikanske styrkene i landet. Han fryktet også forfølgelse på grunn av sin etnisitet som hazara. UNE mente det ikke var reell risiko for forfølgelse i hjemlandet, og avslo søknaden.
Klageren søkte beskyttelse fordi han fryktet forfølgelse på grunn av sin etnisitet og politiske aktivitet for å fremme sin folkegruppe. UNE mente det ikke var risiko for forfølgelse ved retur til hjemlandet, og at det heller ikke var sterke menneskelige hensyn i saken.
Klageren fikk beskyttelse i Norge fordi UNE mente det var usikkert om klageren fortsatt hadde et trygt mannlig nettverk i Afghanistan etter Talibans maktovertakelse.
UNE behandlet to saker i stornemnd i desember 2012. Sakene gjaldt klage over vedtak fra UDI om avslag på søknad om beskyttelse (asyl) og opphold på humanitært grunnlag. Sakene gjaldt to menn som etter egne opplysninger kommer fra Mogadishu.
Saken gjaldt risiko for fremtidig forfølgelse ved retur til hjemlandet for en homofil asylsøker fra Etiopia. Saken ble behandlet i stornemnd fordi UNEs nemndleder mente at vedtak fattet til ugunst for klageren i tidligere nemndmøte var lovstridig.
Saken gjaldt hvorvidt en klager fra Mogadishu fylte kriteriene for flyktningstatus etter utlendingsloven. Stornemnda kom til at den generelle sikkerhetssituasjonen i Mogadishu per idag er så alvorlig at innbyggerne i sin alminnelighet risikerer å bli utsatt for overgrep.
Klageren ba UNE om å omgjøre sitt avslag, fordi hans politiske aktivitet var omfattende og kjent for hjemlandets myndigheter, og fordi han ville ønsket endring i hjemlandet gjennom bruk av væpnet makt. UNE endret ikke sin vurdering. UNE mente at klageren ikke hadde utøvd en politisk aktivitet som tilsa at han kunne risikere alvorlige reaksjoner ved retur til hjemlandet.
Klageren fikk ikke beskyttelse fordi det ikke forelå risiko for forfølgelse i Afghanistan. Han kunne søke om familieinnvandring med gravid, psykisk syk ektefelle i Norge. Sentralt i saken var den generelle sikkerhetssituasjon, overgrep som Bacha bazi, jordkonflikt, og frykt for tvangsrekruttering.
Klageren fikk ikke fornyet oppholdstillatelsen som var gitt fordi han var vernet mot utsendelse, se utlendingsloven § 73 og 74. De politiske forholdene i hjemlandet hadde endret seg slik at han ikke lenger var vernet mot retur.
