Søk i praksisbasen

Temaet som ble belyst var relokalisering av afghanske borgere til sikkerhetsmessige stabile områder, til tross for at de ikke har tilknytning dit.

Nemnda kom til at klageren var flyktning. Sentrale elementer i vurderingen var menneskehandel og om klageren risikerte forfølgelse fordi søsteren hadde vært informant i et kriminelt miljø.

Temaet som ble belyst var relokalisering av afghanske borgere til sikkerhetsmessige stabile områder, til tross for at de ikke har tilknytning dit.

Klageren fikk ikke beskyttelse fordi det ikke forelå risiko for forfølgelse i Afghanistan. Han kunne søke om familieinnvandring med gravid, psykisk syk ektefelle i Norge. Sentralt i saken var den generelle sikkerhetssituasjon, overgrep som Bacha bazi, jordkonflikt, og frykt for tvangsrekruttering.

Klageren fikk ikke fornyet oppholdstillatelsen som var gitt fordi han var vernet mot utsendelse, se utlendingsloven § 73 og 74. De politiske forholdene i hjemlandet hadde endret seg slik at han ikke lenger var vernet mot retur.

Klageren og barnet fikk ikke beskyttelse i Norge. De risikerte ikke forfølgelse fordi klageren var praktiserende muslim eller fordi hennes ektefelle ble dømt for tilknytning til en forbudt islamistisk organisasjon.

Klageren søkte asyl og forklarte at han fryktet Taliban fordi han hadde arbeidet for regjeringsstyrkene og dermed støttet de amerikanske styrkene i landet. Han fryktet også forfølgelse på grunn av sin etnisitet som hazara. UNE mente det ikke var reell risiko for forfølgelse i hjemlandet, og avslo søknaden.

Klageren ba UNE om å omgjøre sitt avslag, fordi hans politiske aktivitet var omfattende og kjent for hjemlandets myndigheter, og fordi han ville ønsket endring i hjemlandet gjennom bruk av væpnet makt. UNE endret ikke sin vurdering. UNE mente at klageren ikke hadde utøvd en politisk aktivitet som tilsa at han kunne risikere alvorlige reaksjoner ved retur til hjemlandet.

Klageren fikk ikke beskyttelse fordi han tilhørte Jehovas Vitner. Nemnda mente han ikke ville praktisere sin religiøse tro på en måte som gjorde at han ville risikere forfølgelse.

Klageren fryktet represalier ved retur til Afghanistan, men UNE mente han ikke risikerte forfølgelse dersom han reiste hjem. Han hadde familie i Norge, men UNE mente det ikke forelå sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til Norge.