I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren søkte for andre gang asyl i Norge. Han fryktet Taliban fordi han hadde hjulpet regjeringsstyrkene. UNE mente han ikke risikerte forfølgelse ved retur til hjemlandet, og avslo søknaden.
Saken gjaldt hvorvidt en klager fra Mogadishu fylte kriteriene for flyktningstatus etter utlendingsloven. Stornemnda kom til at den generelle sikkerhetssituasjonen i Mogadishu per idag er så alvorlig at innbyggerne i sin alminnelighet risikerer å bli utsatt for overgrep.
Ung afghaner oppga å være enslig mindreårig og forfulgt på grunn av en privat konflikt. Han fikk ikke beskyttelse fordi han var voksen og det var ikke risiko for forfølgelse ved retur til hjemlandet. Forklaringen om manglende kontakt med familienettverk var ikke troverdig.
Klageren fikk ikke beskyttelse fordi det ikke forelå risiko for forfølgelse i Afghanistan. Han kunne søke om familieinnvandring med gravid, psykisk syk ektefelle i Norge. Sentralt i saken var den generelle sikkerhetssituasjon, overgrep som Bacha bazi, jordkonflikt, og frykt for tvangsrekruttering.
Saken gjaldt opphør av flyktningstatus og tilbakekall av midlertidig oppholdstillatelse. Stornemnda kom til at sikkerhetssituasjonen i Mogadishu er vesentlig endret de siste fem årene, og at endringen er av en tilstrekkelig varighet til at mange flyktninger kan returnere dit. Stornemnda behandlet to saker.
Saken gjaldt om det var trygt å returnere syrere til Russland, eller om retur vil være i strid med Norges folkerettslige forpliktelser. I to vedtak av juli 2016 kom Stornemnda til at retur av syriske borgere til Russland ikke er i strid med utlendingsloven § 73, jf. EMK art. 3. Sammendrag sak 2.
Familien fikk ikke beskyttelse. Klagerens forklaring om sin politiske aktivitet og at han av den grunn ble utsatt for reaksjoner fra myndighetene var ikke troverdig.
En mann fra Venezuela ba UNE om å omgjøre vedtaket om avslag på søknad om beskyttelse (asyl) og opphold på humanitært grunnlag. Saken ble behandlet i stornemnd fordi det kunne være aktuelt å etablere ny praksis i strid med formelle landspesifikke anbefalinger fra UNHCR om beskyttelse, se utlendingsforskriften § 16-4. Stornemnda mente at den generelle sikkerhetssituasjonen i Venezuela ikke er så alvorlig at det i seg selv gir krav på beskyttelse.
