Søk i praksisbasen

Klageren fikk beskyttelse i Norge fordi hun hadde fått et barn utenfor ekteskap og dermed kunne risikere forfølgelse ved retur til hjemlandet.

UDI utviste klageren med fem års innreiseforbud fordi hun hadde gitt uriktige opplysninger om identitet og tidligere opphold i Norge da hun søkte om familieinnvandring. Hun hadde også brutt tidligere innreiseforbud. UNE opprettholdt vedtaket om utvisning, men satte innreiseforbudet ned til to år av hensyn til klagerens barn.

Klageren hadde oppholdt seg ulovlig i Norge i minst 2,5 år. Han ble derfor utvist med to års innreiseforbud. UNE mente at dette ikke var uforholdsmessig ovenfor klageren eller familien hans. Han hadde kone og to barn i Norge.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse fordi han ikke var et etablert medlem av referansepersonens husstand. UNE mente at det ikke var grunn til å gjøre unntak fra vilkårene for familieinnvandring fordi innvandringsregulerende hensyn tilsa at tillatelse ikke bør gis.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for å ha samvær med barn i Norge. Det var ikke avtalt nok samvær til å oppfylle vilkåret for oppholdstillatelse. Det var heller ikke dokumentert at samværet ville bli trappet opp i nær fremtid eller at kravet til samvær ville bli oppfylt innen ett år.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse i familieinnvandring med sin far i Norge (referansepersonen) fordi klagerens far ikke har foreldreansvar for klageren.

Klageren fikk ikke fornyet sitt utlendingspass fordi UNE mente hun nå, ved sin far, kunne søke om hjemlandets reisedokument.

Klageren og barna fikk oppholdstillatelse fordi UNE mente det var sterke menneskelige hensyn i saken. Tillatelsen ble begrenset fordi de ikke hadde dokumentert sin identitet selv om det er mulig å fremlegge pass.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker fordi stillingen han hadde tilbud om ikke krevde faglært kompetanse. Det var heller ikke sterke menneskelige hensyn i saken, selv om familien hans var etablert i Norge.

Klageren var utvist med to års innreiseforbud. Nemnda vurderte om utvisningen ville innebære en uvanlig stor belastning for hennes sønn på 5 år. Barnefaren hadde helseproblemer, og nemnda kom til at utvisningen derfor ville medføre uvanlig store belastninger for sønnen.