Søk i praksisbasen

Klageren fikk ikke familieinnvandring med norsk ektefelle. Det var ikke dokumentert at ektefellen var registrert som skilt fra sin tidligere ektefelle i Pakistan.

To mindreårige søsken fikk ikke oppholdstillatelse med sin far i Norge fordi kravet til forsørgelse (underholdskravet) ikke var oppfylt. Det ble ikke gjort unntak fra underholdskravet fordi klagerne har omsorgsperson i hjemlandet.

Klageren fikk en midlertidig og begrenset oppholdstillatelse for å kunne bli i Norge og søke familieinnvandring med datteren.

Klageren fikk opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn fordi han hadde store psykiske helseproblemer og av hensyn til barna. Oppholdstillatelsen ble gitt med begrensninger fordi det var tvil om klagerens identitet.

Klagerne fikk ikke familieinnvandring med sin mor i Norge, fordi det ikke var sannsynliggjort at moren hadde del i foreldreansvaret.

Klageren fikk ikke familieinnvandring med ektefellen i Norge fordi kravet til forsørgelse (underhold) ikke var oppfylt. Dagpenger er ikke inntekt som kan medregnes i kravet til fremtidig inntekt.

En barnefamilie fikk midlertidig opphold i Norge på grunn av helsetilstanden til det ene barnet. Nemnda mente barnets beste var tungtveiende.

Klageren fikk etter samlivsbrudd avslag på søknad om bevart oppholdsrett etter EØS-regelverket. Det forelå heller ikke sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til Norge, som tilsa at han likevel skulle få opphold. UNE mente vedtaket ikke var i strid mot Norges internasjonale forpliktelser.

Klagerens oppholdstillatelser ble kalt tilbake fordi hun hadde fortiet vesentlig informasjon om sin identitet og sitt statsborgerskap. Etter en konkret vurdering la UNE avgjørende vekt på «barnets beste», og klageren fikk ny midlertidig tillatelse av hensyn til sine barn. De hadde oppholdt seg i Norge i mer enn åtte år og var godt integrert.

Klageren fikk avslag på søknad om familieinnvandring med begge foreldre i Norge fordi adopsjonen ikke var ferdig gjennomført.