I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren fikk avslag på søknad om oppholdskort som familiemedlem til EØS-borger fordi ektefellen var blitt norsk statsborger. UNE mente også at klagerens barn ikke kunne være referanseperson i henhold til EØS-retten. Det forelå heller ikke sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til Norge, som tilsa at hun likevel skulle få opphold. UNE mente vedtaket ikke var i strid mot Norges internasjonale forpliktelser.
Klageren søkte om visum for å besøke datteren i Norge. UDI avslo søknaden fordi formålet ikke var sannsynliggjort. UNE omgjorde UDIs vedtak fordi formålet ble sannsynliggjort i løpet av klageomgangen, og øvrige vilkår for visum var oppfylt. Velferdshensyn fikk avgjørende betydning.
Klageren ble utvist med fem års innreiseforbud fordi han hadde holdt tilbake opplysninger om at oppholdstillatelse var den hovedsaklige grunnen til at ekteskapet ble inngått. Opplysningene var av vesentlig betydning for vurderingen av søknaden om familieinnvandring.
Klageren og to barn fikk ikke fornyet midlertidig oppholdstillatelse i Norge fordi ektefellen ikke har gyldig oppholdstillatelse i Norge. Familien har bodd i Norge i mange år med tillatelser som ikke gir grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Det er mange som bor i Norge med tillatelser som har en klar forutsetning om at personen skal returnere når tillatelsen utløper. Hensynet til likebehandling og kontrollert innvandring må derfor få avgjørende vekt i vurderingen av utlendingsloven § 38.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring med ektefelle i Norge, fordi referansepersonen ikke oppfylte kravet til fremtidig inntekt. Referansepersonen mottok uførepensjon, men inntekten tilsvarte ikke "full minste årlige ytelse" etter folketrygdloven.
Mor og barn fikk ikke familieinnvandring med ektefelle/far i Norge fordi han fikk avslag på søknad om arbeidstillatelse. Barnas tilknytning til Norge gjennom botid på 4 år og 4 måneder og skolegang fikk ikke avgjørende vekt i vurderingen etter utlendingsloven § 38. Familiens tidligere tillatelser ga ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse og de kunne ikke hatt en forventning om å fortsette å bo i Norge.
Klageren fikk ikke familieinnvandring med faren i Norge fordi kravet til forsørgelse (underholdskravet) ikke var oppfylt. Det var ikke unntak fra underholdskravet fordi søknaden ikke var fremmet innen ettårsfristen. Det var uansett innenfor klagerens kontroll å skaffe nødvendig dokumentasjon til søknaden. Klageren hadde egnet omsorgsperson i oppholdslandet.
Klagerne fikk ikke familieinnvandring med ektefelle/mor i Norge fordi hun ikke oppfylte kravet til fremtidig inntekt. Det ble ikke gjort unntak fra kravet til forsørgelse (underhold). Barnet hadde omsorgsperson i hjemlandet og det var derfor ikke unntak for kravet til fremtidig inntekt, se instruks GI-08/2011.