Søk i praksisbasen

Temaet som ble belyst var oppholdstillatelse på humanitært grunnlag for HIV-smittede asylsøkere. Stornemnda vurderte blant annet om det hadde betydning om smitteoverføring hadde skjedd i hjemlandet eller etter ankomst til Norge, betydningen av om behandling eventuelt var påbegynt i Norge og betydningen av hva slags helsetilbud som fantes i hjemlandet.

Klageren fikk ikke besøksvisum for å besøke en stedatter i Norge fordi det var innvandringspolitiske hensyn som talte mot å gi visum. Behovet for besøk veide ikke opp for klagerens svake forutsetninger for å returnere til hjemlandet når visumtiden utløp.

Klageren fikk avslag på søknad om visum for å besøke Norge som turist fordi innvandringsregulerende hensyn talte mot å gi visum. UNE begrunnet avslaget med at det generelt var et stort utvandringspotensial fra Syria, og at klagerens personlige tilknytning til hjemlandet ikke var spesielt sterk.

Klageren fikk en midlertidig og begrenset oppholdstillatelse for å kunne bli i Norge og søke familieinnvandring med datteren.

Temaet som ble belyst var anvendelse av Dublin II–forordningen overfor enslige mindreårige asylsøkere.

To barn fikk ikke familieinnvandring med helsøsken i Norge fordi de har en omsorgsperson i hjemlandet.

UNE omgjorde ikke tidligere vedtak og endret ikke vurdering av "kan-skjønnet" i sak med omgåelsesekteskap.

Tilbakekall av midlertidig oppholdstillatelse på bakgrunn av at klagerens foreldre hadde oppgitt uriktig identitet for seg og sine barn da familien først kom til Norge.

Klageren og barna fikk oppholdstillatelse fordi UNE mente det var sterke menneskelige hensyn i saken. Tillatelsen ble begrenset fordi de ikke hadde dokumentert sin identitet selv om det er mulig å fremlegge pass.

En mor fikk ikke familieinnvandring med voksent barn i Norge fordi hun har barn igjen i hjemlandet. For å se bort fra slektninger som bor utenfor hjemlandet, må slektningene etter UNEs praksis ha oppholdstillatelse som gir grunnlag for permanent opphold i dette landet. Klagerens fysiske helseproblemer var ikke alvorlige nok til at det ga grunnlag for tillatelse og uansett fikk innvandringsregulerende hensyn avgjørende vekt.