Søk i praksisbasen

Tilbakekall av midlertidig oppholdstillatelse på bakgrunn av at hennes foreldre hadde gitt uriktige opplysninger om identitet. Nemnda tok stilling til om klageren skulle gis ny midlertidig oppholdstillatelse basert på sterke menneskelige hensyn og særlig tilknytning til riket etter utlendingsloven § 38.

Klageren fikk avslag på søknad om oppholdskort som familiemedlem til EØS-borger fordi ektefellen var blitt norsk statsborger. UNE mente også at klagerens barn ikke kunne være referanseperson i henhold til EØS-retten. Det forelå heller ikke sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til Norge, som tilsa at hun likevel skulle få opphold. UNE mente vedtaket ikke var i strid mot Norges internasjonale forpliktelser.

To barn fikk ikke familieinnvandring med helsøsken i Norge fordi de har en omsorgsperson i hjemlandet.

Klageren fikk en midlertidig og begrenset oppholdstillatelse for å kunne bli i Norge og søke familieinnvandring med datteren.

Klageren fikk ikke familieinnvandring fordi vilkåret om at barnet i Norge var under 18 år ikke var oppfylt. Det avgjørende tidspunktet for aldersvilkåret her er når alle nødvendige opplysninger og vedlegg for å avgjøre en sak er levert inn på ambassaden, ikke når en søknad er registrert i søknadsportalen på nett.

Klageren fikk ikke familieinnvandring med søsken i Norge. Verken klageren eller broren var under 18 år. Klagerens funksjonshemming kunne ikke begrunne en tillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn. Hensynet til en kontrollert og regulert innvandring talte imot.

Kvinne over 18 år søkte oppholdstillatelse i familieinnvandring med sin bror. Søknaden ble avslått fordi klageren er utenfor den gruppen som kan få familieinnvandring. UNE mente det heller ikke var grunn til å gjøre unntak fra kravene til familieinnvandring.

Klageren fikk ikke familieinnvandring med barn i Norge fordi han ikke bor fast sammen med barnet. Han kunne isteden søke om visum til Norge for å gjennomføre retten til samvær med barnet to ganger i året i noen timer.

Klageren og barna fikk oppholdstillatelse fordi UNE mente det var sterke menneskelige hensyn i saken. Tillatelsen ble begrenset fordi de ikke hadde dokumentert sin identitet selv om det er mulig å fremlegge pass.

Klageren fikk ikke beskyttelse i Norge fordi klagerens asylforklaring ikke er troverdig. UNE mente at det derfor ikke er risiko for forfølgelse eller andre alvorlig overgrep ved en retur til hjemlandet. UNE menet at det heller ikke forelå sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til riket. UNE vurderte hensynet til barnets beste, men kom etter en helhetlig vurdering til at oppholdstillatelse ikke gis.