I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse med sin norske samboer fordi de ikke hadde bodd sammen i et permanent og etablert samboerforhold minst to år sammenhengende.
Klageren ba om omgjøring av tidligere vedtak i sak der UNE mente at hans forklaring om hendelser i hjemlandet ikke var troverdig. Hovedbegrunnelsen fra klageren nå var politisk aktivitet i Norge. UNE endret ikke vedtaket fordi hans forklaring dels ikke ble vurdert som troverdig, dels ikke viste en synlighet som tilsa at han ville være i myndighetenes søkelys eller risikere forfølgelse ved retur.
Klageren søkte oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag fordi hun hadde blitt mishandlet i samlivsforholdet med sin tidligere ektefelle. UNE la klagerens forklaring til grunn, men mente hun ikke hadde blitt mishandlet i samlivsforholdet ut i fra slik dette begrepet skal forstås etter utlendingsloven.
UNE tilbakekalte klagerens tillatelse fordi han hadde hatt oppholdstillatelse i familiegjenforening med sin mor, som hadde fått tilbakekalt sin tillatelse. Siden moren ikke lenger hadde grunnlag for opphold, mistet også klageren sitt grunnlag for opphold i Norge.
Klageren fikk ikke familieinnvandring med norsk ektefelle. Ektefellen var registrert som separert, men ikke skilt fra sin tidligere ektefelle i Norge på tidspunktet han inngikk ekteskap med klageren. Ekteskapet ble derfor ikke anerkjent i Norge.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for å søke faglært arbeid fordi hun ikke oppfylte underholdskravet. Hun fikk heller ikke oppholdstillatelse på bakgrunn av anførsler om mishandling.
Klageren søkte oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag fordi hun mente hun hadde blitt mishandlet i samlivsforholdet med sin tidligere ektefelle. UNE la klagerens forklaring til grunn, men mente hun ikke hadde blitt mishandlet i samlivsforholdet ut fra hvordan dette begrepet skal forstås etter utlendingsloven.
Klageren fikk avslag på søknad om oppholdskort som familiemedlem til EØS-borger fordi ektefellen var blitt norsk statsborger. UNE mente også at klagerens barn ikke kunne være referanseperson i henhold til EØS-retten. Det forelå heller ikke sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til Norge, som tilsa at hun likevel skulle få opphold. UNE mente vedtaket ikke var i strid mot Norges internasjonale forpliktelser.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse med sin voksne sønn i Norge fordi hun ikke var uten slektninger i nedstigende linje i hjemlandet. UNE mente at det ikke var grunn til å gjøre unntak fra vilkårene for familieinnvandring.