Søk i praksisbasen

Klageren søkte om fornyet midlertidig oppholdstillatelse. Han fikk ikke opphevet begrensningene i tillatelsen fordi det fortsatt var tvil om hans identitet.

Kvinne over 18 år søkte oppholdstillatelse i familieinnvandring med sin bror. Søknaden ble avslått fordi klageren er utenfor den gruppen som kan få familieinnvandring. UNE mente det heller ikke var grunn til å gjøre unntak fra kravene til familieinnvandring.

Klageren fikk oppholdstillatelse fordi hun var så fysisk svekket at hun ville komme i en svært vanskelig situasjon hvis hun skulle returnere alene til hjemlandet.

UNE mente det var særlig grunn til å nekte klageren reisebevis for flyktninger fordi det var tvil om klagerens identitet. "Tidsmomentet" var uansett bare ett av flere momenter som kunne vektlegges, se HR-2017-2078-A.

Klageren fikk ikke reisebevis fordi UNE mente det var tvil om hans identitet.

Klageren fikk opphold på humanitært grunnlag fordi UNE mente det forelå sterke menneskelige hensyn og at det ikke var avgjørende innvandringsregulerende hensyn. Avgjørende for utfallet av saken var nye opplysninger om klagerens helsetilstand. Tillatelsen ble begrenset fordi klageren ikke har lagt fram tilfredsstillende dokumentasjon på sin identitet.

Temaet som ble belyst var anvendelse av Dublin II–forordningen overfor enslige mindreårige asylsøkere.

Saken gjaldt returforutsetninger for en person fra Russland som hadde en alvorlig sinnslidelse. UNE la til grunn at klageren hadde en alvorlig sinnslidelse, men mente at klageren vil kunne få adekvat behandling i Russland.

Klageren fikk opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn fordi han hadde store psykiske helseproblemer og av hensyn til barna. Oppholdstillatelsen ble gitt med begrensninger fordi det var tvil om klagerens identitet.

Klagerne fikk ikke beskyttelse fordi UNE ikke trodde på hans forklaring om at han tilhørte minoritetsgruppen Midgan. Klageren fikk ikke oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 selv om han hadde bodd i Norge i 25 år.