I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren ba om omgjøring av UNEs tidligere vedtak på grunn av sin helsesituasjon. UNE mente at hennes helseplager ikke kunne begrunne oppholdstillatelse på humanitært grunnlag.
Klageren hadde en oppholdstillatelse som var begrenset fordi det var tvil om identieteten hans. UNE mente han fortsatt ikke hadde sannsynliggjort identiteten sin og opprettholdt derfor begrensningene.
UNE mente at klagerens helsetilstand var alvorlig og at det var usikkert om han ville få stabiliteten han trengte av familien ved retur til hjemlandet. Klageren fikk derfor oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn.
Klageren og familien fikk oppholdstillatelse fordi de hadde barn med sterk tilknytning til Norge. UNE mente at det derfor forelå sterke menneskelige hensyn i saken.
Eldre kvinne over 60 år fikk ikke familieinnvandring med voksen sønn i Norge fordi det ikke var sannsynliggjort at hun ikke hadde slektninger i nedstigende linje i oppholdslandet.
Klageren fikk ikke familieinnvandring med ektefelle i Norge. Det var ikke dokumentert at ektefellen (referansepersonen) var registrert som skilt fra sin tidligere ektefelle i Ukraina. Ekteskapet var ikke anerkjent i Norge, se ekteskapsloven § 18a annet ledd bokstav c.
Klageren fikk ikke beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag. UNE mente at han som hazara med lang botid i vesten ikke risikerte forfølgelse eller umenneskelig behandling ved retur til hjemlandet.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse i familieinnvandring med ektefellen, fordi ektefellen ikke oppfylte kravet til fremtidig inntekt. Det var ikke grunn til å gjøre unntak fra kravet, selv om ektefellen var syk.
Klageren fikk etter samlivsbrudd avslag på søknad om bevart oppholdsrett etter EØS-regelverket. Det forelå heller ikke sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til Norge, som tilsa at han likevel skulle få opphold. UNE mente vedtaket ikke var i strid mot Norges internasjonale forpliktelser.
Klagerens oppholdstillatelser ble kalt tilbake fordi hun hadde fortiet vesentlig informasjon om sin identitet og sitt statsborgerskap. Etter en konkret vurdering la UNE avgjørende vekt på «barnets beste», og klageren fikk ny midlertidig tillatelse av hensyn til sine barn. De hadde oppholdt seg i Norge i mer enn åtte år og var godt integrert.
