I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren fikk tilbakekalt statsborgerskapet fordi hun hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet til norske myndigheter og fortiet at hun hadde fått oppholdstillatelse med en annen identitet. Nemnda kom til at det ikke var uforholdsmessig med tilbakekall, til tross for lang botid og relativt god integrering i Norge. Nemnda vurderte også om det var gyldig forfall i saken som tilsa at nemndmøtet bør utsettes på nytt.
Klageren ble utvist med varig innreiseforbud på bakgrunn av tre dommer for gjentatt volds- og vinningskriminalitet. Han kom til Norge da han var 14 år, og hadde ca. fem og et halvt års oppholdstid i Norge med tillatelser.
UNE tilbakekalte oppholdstillatelsene til klageren og hennes to barn fordi hun hadde gitt uriktige opplysninger da hun søkte om beskyttelse i Norge. UNE ga ikke nye oppholdstillatelser til familien.
Klageren fikk ikke permanent oppholdstillatelse fordi hun ikke fylte vilkåret om tre års oppholdstid. Det var søkt innen ett år etter at barnet ble født, men klagerens far fylte ikke vilkårene for permanent oppholdstillatelse på dette tidspunktet.
Klageren fikk avslag på permanent oppholdstillatelse fordi vilkårene for hennes midlertidige oppholdstillatelse ikke hadde vært oppfylt i hele treårsperioden. Ekteparet ble separert kort tid etter at familieinnvandringstillatelsen ble fornyet.
Klagerens statsborgerskap ble tilbakekalt fordi han hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet, og fortiet at han hadde reist til Norge på et sudansk pass med gyldig Schengenvisum utstedt i en annen identitet enn han hadde oppgitt til norske myndigheter som asylsøker. Nemnda mente det ikke var uforholdsmessig å kalle tilbake statsborgerskapet, fordi klageren fortsatt hadde sterk tilknytning til sitt opprinnelige hjemland.
Klagerens norske statsborgerskap ble kalt tilbake fordi det bygget på uriktige opplysninger om at hun var statsløs. Hun hadde holdt tilbake opplysninger om at hun var borger av Jordan. Hun ble også utvist med varig innreiseforbud og meldt inn i Schengen informasjonssystem (SIS)
Klageren fikk etter samlivsbrudd avslag på søknad om bevart oppholdsrett etter EØS-regelverket. Det forelå heller ikke sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til Norge, som tilsa at han likevel skulle få opphold. UNE mente vedtaket ikke var i strid mot Norges internasjonale forpliktelser.
