I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren fikk tilbakekalt statsborgerskapet fordi hun hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet til norske myndigheter og fortiet at hun hadde fått oppholdstillatelse med en annen identitet. Nemnda kom til at det ikke var uforholdsmessig med tilbakekall, til tross for lang botid og relativt god integrering i Norge. Nemnda vurderte også om det var gyldig forfall i saken som tilsa at nemndmøtet bør utsettes på nytt.
Klageren fikk kalt tilbake sin flyktningstatus og sine tidligere oppholdstillatelser fordi hun hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet og sitt statsborgerskap da hun søkte beskyttelse i Norge. Opplysningene var av vesentlig betydning for at hun hadde fått opphold i Norge. Verken overfor henne selv, ektefellen eller barna var det uforholdsmessig å utvise henne med to års innreiseforbud.
Klagerens oppholdstillatelser ble kalt tilbake fordi hun hadde fortiet vesentlig informasjon om sin identitet og sitt statsborgerskap. Etter en konkret vurdering la UNE avgjørende vekt på «barnets beste», og klageren fikk ny midlertidig tillatelse av hensyn til sine barn. De hadde oppholdt seg i Norge i mer enn åtte år og var godt integrert.
Klagerens norske statsborgerskap ble kalt tilbake fordi det bygget på uriktige opplysninger om at hun var statsløs. Hun hadde holdt tilbake opplysninger om at hun var borger av Jordan. Hun ble også utvist med varig innreiseforbud og meldt inn i Schengen informasjonssystem (SIS)
Klagerens tillatelse i familieinnvandring med ektefelle ble tilbakekalt fordi UNE mente at klagerens hovedformål med ekteskapet var å skaffe seg et oppholdsgrunnlag i Norge (omgåelsesekteskap).
UNE kalte tilbake klagerens oppholdstillatelse fordi hennes mor hadde gitt uriktige opplysninger da hun søkte om beskyttelse. Klageren fikk ny oppholdstillatelse fordi nemnda mente hun risikerte kjønnslemlestelse ved retur til hjemlandet.
Klagerens statsborgerskap ble tilbakekalt fordi han hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet, og fortiet at han hadde reist til Norge på et sudansk pass med gyldig Schengenvisum utstedt i en annen identitet enn han hadde oppgitt til norske myndigheter som asylsøker. Nemnda mente det ikke var uforholdsmessig å kalle tilbake statsborgerskapet, fordi klageren fortsatt hadde sterk tilknytning til sitt opprinnelige hjemland.