I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren fikk tilbakekalt statsborgerskapet fordi hun hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet til norske myndigheter og fortiet at hun hadde fått oppholdstillatelse med en annen identitet. Nemnda kom til at det ikke var uforholdsmessig med tilbakekall, til tross for lang botid og relativt god integrering i Norge. Nemnda vurderte også om det var gyldig forfall i saken som tilsa at nemndmøtet bør utsettes på nytt.
Klageren fikk beholde sitt norske statsborgerskap fordi nemnda mente det ville være uforholdsmessig å kalle det tilbake. Nemnda la stor vekt på klagerens helseproblemer i Norge, og at disse var langvarige og kunne ha årsak i forhold fra før hun kom til Norge. Nemnda la også vekt på at hun hadde medvirket til å avklare identiteten, hennes tilknytning til Norge og at hun var godt integrert.
Klagerens oppholdstillatelser ble kalt tilbake fordi hun hadde fortiet vesentlig informasjon om sin identitet og sitt statsborgerskap. Etter en konkret vurdering la UNE avgjørende vekt på «barnets beste», og klageren fikk ny midlertidig tillatelse av hensyn til sine barn. De hadde oppholdt seg i Norge i mer enn åtte år og var godt integrert.
UDIs vedtak om å tilbakekalle klagerens tillatelser ble omgjort fordi nemndas flertall mente det ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort at klageren hadde fått tillatelsene på uriktig grunnlag. Vedtaket om å utvise ham ble også omgjort som følge av dette.
Klagerens tillatelse i familieinnvandring med ektefelle ble tilbakekalt fordi UNE mente at klagerens hovedformål med ekteskapet var å skaffe seg et oppholdsgrunnlag i Norge (omgåelsesekteskap).
Klagerens oppholdstillatelse ble tilbakekalt fordi han hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet. UNE mente han bevisst hadde gitt uriktig informasjon, og skaffet seg opphold på falske premisser. Han ble også utvist fra Norge med varig innreiseforbud.
UNE mente at det ikke var grunnlag for å tilbakekalle klagerens oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker. Han hadde arbeidet heltid for en arbeidsgiver og hatt deltidsjobber i tillegg. UNE mente i motsetning til UDI at lovverket ikke var til hinder for dette.
