Søk i praksisbasen

Klageren fikk beholde sitt norske statsborgerskap fordi nemnda mente det ville være uforholdsmessig å kalle det tilbake. Nemnda la stor vekt på klagerens helseproblemer i Norge, og at disse var langvarige og kunne ha årsak i forhold fra før hun kom til Norge. Nemnda la også vekt på at hun hadde medvirket til å avklare identiteten, hennes tilknytning til Norge og at hun var godt integrert.

Klageren fikk kalt tilbake sin flyktningstatus og sine tidligere oppholdstillatelser fordi hun hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet og sitt statsborgerskap da hun søkte beskyttelse i Norge. Opplysningene var av vesentlig betydning for at hun hadde fått opphold i Norge. Verken overfor henne selv, ektefellen eller barna var det uforholdsmessig å utvise henne med to års innreiseforbud.

Klagerens oppholdstillatelser ble kalt tilbake fordi hun hadde fortiet vesentlig informasjon om sin identitet og sitt statsborgerskap. Etter en konkret vurdering la UNE avgjørende vekt på «barnets beste», og klageren fikk ny midlertidig tillatelse av hensyn til sine barn. De hadde oppholdt seg i Norge i mer enn åtte år og var godt integrert.

UDIs vedtak om å tilbakekalle klagerens tillatelser ble omgjort fordi nemndas flertall mente det ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort at klageren hadde fått tillatelsene på uriktig grunnlag. Vedtaket om å utvise ham ble også omgjort som følge av dette.

Klagerens oppholdstillatelser for familieinnvandring ble tilbakekalt fordi grunnlaget de var gitt på, viste seg ikke å ha vært til stede.

Klagerens statsborgerskap ble tilbakekalt fordi en verifisering viste at han hadde en annen identitet enn han hadde oppgitt.

Klagerens norske statsborgerskap ble kalt tilbake fordi det bygget på uriktige opplysninger om at hun var statsløs. Hun hadde holdt tilbake opplysninger om at hun var borger av Jordan. Hun ble også utvist med varig innreiseforbud og meldt inn i Schengen informasjonssystem (SIS)

UNE kalte tilbake klagerens norske statsborgerskap fordi han hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet og bakgrunn. Klageren ble også utvist.

Klageren fikk tilbakekalt statsborgerskapet sitt fordi han hadde oppgitt ulike identiteter og det var tvil om hvilken identitet som var riktig.

Klagerens tillatelse i familieinnvandring med ektefelle ble tilbakekalt fordi UNE mente at klagerens hovedformål med ekteskapet var å skaffe seg et oppholdsgrunnlag i Norge (omgåelsesekteskap).