Søk i praksisbasen

Klageren fikk tilbakekalt deler av oppholdstillatelsen fordi han ikke hadde hatt samvær med sine barn av det omfanget som var forutsatt i tillatelsen.

UNE kalte tilbake klagerens oppholdstillatelse fordi hennes mor hadde gitt uriktige opplysninger da hun søkte om beskyttelse. Klageren fikk ny oppholdstillatelse fordi nemnda mente hun risikerte kjønnslemlestelse ved retur til hjemlandet.

Klageren hadde fått oppholdstillatelse og senere norsk statsborgerskap basert på opplysninger om at han var statsløs palestiner. Da han senere ble verifisert som jordansk borger, kalte UDI tilbake statsborgerskapet. UNE mente at det var uforholdsmessig å tilbakekalle tillatelsen. Nemnda la avgjørende vekt på at klagerens barn ikke fikk tilbakekalt sine statsborgerskap og var for små til å oppholde seg i Norge alene.

Klagerens statsborgerskap ble tilbakekalt fordi han hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet, og fortiet at han hadde reist til Norge på et sudansk pass med gyldig Schengenvisum utstedt i en annen identitet enn han hadde oppgitt til norske myndigheter som asylsøker. Nemnda mente det ikke var uforholdsmessig å kalle tilbake statsborgerskapet, fordi klageren fortsatt hadde sterk tilknytning til sitt opprinnelige hjemland.

UDI kalte tilbake klagerens statsborgerskap fordi de mente hun hadde gitt uriktige opplysninger om bosted og hensikten om å forbli bosatt i Norge da hun søkte om norsk statsborgerskap. Nemnda mente at hun ikke hadde gitt uriktige opplysninger og at det dermed ikke var grunnlag for tilbakekall.

Klagerens oppholdstillatelser ble tilbakekalt fordi klageren ved ankomst til Norge hadde gitt uriktige opplysninger om at hun var enslig mindreårig. Tillatelsene ville ikke ha blitt innvilget dersom utlendingsmyndighetene hadde vært kjent med at hennes foreldre befant seg i Norge da hun fikk opphold her.

Klageren fikk tilbakekalt statsborgerskapet fordi han hadde oppgitt uriktige opplysninger om at han var borger av Somalia. Han hadde også mest sannsynlig gitt uriktige opplysninger om bosted og familie. Nemnda kom til at det ikke var uforholdsmessig med tilbakekall, til tross for klagerens tilknytning til Norge og hans familie her.

Klageren fikk tilbakekalt deler av oppholdstillatelsen gitt i familieinnvandring fordi hun i en periode ikke oppfylte vilkåret om å bo med ektefellen.

Tilbakekall av midlertidig oppholdstillatelse på bakgrunn av at hennes foreldre hadde gitt uriktige opplysninger om identitet. Nemnda tok stilling til om klageren skulle gis ny midlertidig oppholdstillatelse basert på sterke menneskelige hensyn og særlig tilknytning til riket etter utlendingsloven § 38.

Klageren fikk tilbakekalt statsborgerskapet fordi han hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet, bakgrunn og asylgrunnlag. Han hadde også fortiet at han tidligere hadde søkt om tillatelse i Norge med en annen identitet. Nemnda kom frem til at det ikke var uforholdsmessig med tilbakekall, til tross for lang oppholdstid.