I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren fikk ikke oppholdskort som familiemedlem til EØS-borger fordi slektskapet mellom klageren og referansepersonen ikke var dokumentert. Det var heller ikke dokumentert at klageren hadde blitt forsørget av referansepersonen i hjemlandet, og at klageren hadde et reelt forsørgerbehov fremover i tid.
Det var ikke dokumentert at referansepersonen hadde utøvd EØS-rettighetene i utlandet. Klageren oppfylte derfor ikke vilkårene for å få oppholdskort som medfølgende familiemedlem.
En kvinne fikk avslag på søknad om oppholdskort som familiemedlem til EØS-borger. UNE mente det ikke var dokumentert at hun var forsørget av referansepersonen i hjemlandet.
Klageren fikk etter samlivsbrudd avslag på søknad om bevart oppholdsrett etter EØS-regelverket. Det forelå heller ikke sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til Norge, som tilsa at han likevel skulle få opphold. UNE mente vedtaket ikke var i strid mot Norges internasjonale forpliktelser.
Klageren fikk avslag på søknad om oppholdskort som familiemedlem til EØS-borger fordi ektefellen var blitt norsk statsborger. UNE mente også at klagerens barn ikke kunne være referanseperson i henhold til EØS-retten. Det forelå heller ikke sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til Norge, som tilsa at hun likevel skulle få opphold. UNE mente vedtaket ikke var i strid mot Norges internasjonale forpliktelser.
Klageren fikk ikke oppholdskort som familiemedlem til en EØS-borger. Det var ikke dokumentert at hans norske kone hadde utøvet EØS-rettigheter i det europeiske landet de flyttet til Norge fra.
Klageren fikk avslag på søknad om oppholdskort som familiemedlem til EØS-borger fordi referansepersonen var blitt norsk statsborger. Det forelå heller ikke sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til Norge, som tilsa at hun likevel skulle få opphold her.
Nemnda omgjorde UDIs vedtak, og klageren fikk oppholdskort som familiemedlem til EØS-borger. Flertallet mente det er sannsynlig at ekteskapet ble inngått med det hovedformål å skaffe klageren lovlig opphold i EØS-området, men at partene gjennom samlivet fra
2018 -2021 må anses å ha etablert så nære og personlige bånd gjennom deres felles
dagligliv at oppholdskort bør innvilges.
Klageren fikk avslag på søknad om varig oppholdskort som familiemedlem til en EØS-borger. EØS-borgeren hadde ikke hatt oppholdsrett i fem sammenhengende år i Norge. Klageren oppfylte derfor heller ikke vilkåret om sammenhengende fem år med oppholdsrett i Norge.
