1. Vedtak-/beslutningsdato: 10.2022
    Avgjørelsesform: Nemndleder
    Resultat: Ikke tatt til følge
    Det var ikke dokumentert at referansepersonen hadde utøvd EØS-rettighetene i utlandet. Klageren oppfylte derfor ikke vilkårene for å få oppholdskort som medfølgende familiemedlem.
  2. Vedtak-/beslutningsdato: 05.2022
    Avgjørelsesform: Nemndleder
    Resultat: Ikke tatt til følge
    Klageren fikk etter samlivsbrudd avslag på søknad om bevart oppholdsrett etter EØS-regelverket. Det forelå heller ikke sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til Norge, som tilsa at han likevel skulle få opphold. UNE mente vedtaket ikke var i strid mot Norges internasjonale forpliktelser.
  3. Vedtak-/beslutningsdato: 02.2022
    Avgjørelsesform: Nemndleder
    Resultat: Ikke tatt til følge
    Klageren fikk ikke varig oppholdskort som familiemedlem til en EØS-borger. Hans kone hadde ikke hatt sammenhengende oppholdsrett i Norge i fem år, og dermed hadde heller ikke han det.
  4. Vedtak-/beslutningsdato: 07.2021
    Avgjørelsesform: Nemndleder
    Resultat: Ikke tatt til følge
    Klageren ble utvist med varig innreiseforbud. Klageren var straffedømt flere ganger, og UNE mente at hensynet til offentlig orden tilsa at han skulle utvises. UNE mente også at han utgjorde en trussel mot grunnleggende samfunnshensyn.
  5. Vedtak-/beslutningsdato: 08.2020
    Avgjørelsesform: Nemndleder
    Resultat: Ikke tatt til følge
    Klageren fikk ikke oppholdsrett som familiemedlem til en EØS-borger, fordi ektefellen ikke hadde oppholdsrett etter EØS-regelverket. Klageren kunne derfor ikke avlede oppholdsrett fra sin ektefelle.
  6. Vedtak-/beslutningsdato: 08.2020
    Avgjørelsesform: Nemndleder
    Resultat: Ikke tatt til følge
    Klagerens søknad om varig oppholdsbevis som EØS borger ble avslått fordi klageren ikke hadde hatt sammenhengende lovlig opphold I Norge de siste fem årene.
  7. Vedtak-/beslutningsdato: 01.2020
    Avgjørelsesform: Sekretariat
    Resultat: Ikke tatt til følge
    Avslag på søknad om varig oppholdsrett fordi klageren ikke hadde dokumentert å ha hatt et lovlig sammenhengende opphold som EØS-borger i Norge i fem år. Det var ikke tilstrekkelig at klageren hadde vært i et arbeidsforhold, ettersom hun i en perioden på halvannet år i løpet av de siste fem årene ikke faktisk hadde jobbet eller hatt inntekt.