Søk i praksisbasen

Avslag på søknad om oppholdskort som familiemedlem til EØS-borger, da det ikke var dokumentert at klageren var forsørget av referansepersonen i hjemlandet.

Klager som var utvist med fem års innreiseforbud på bakgrunn av uriktige opplysninger om identitet og asylgrunnlag, søkte om opphevelse av innreiseforbudet. Klageren var nå omfattet av EØS -regelverket. UNEs enstemmige nemnd mente at vilkårene for å utvise klageren etter EØS-reglene var oppfylt.

Klageren fikk ikke oppholdsrett som familiemedlem til en EØS-borger, fordi ektefellen ikke hadde oppholdsrett etter EØS-regelverket. Klageren kunne derfor ikke avlede oppholdsrett fra sin ektefelle.

UNE tilbakekalte klagerens EØS-oppholdskort fordi klageren ikke hadde hatt oppholdsrett i Norge på flere år. Han ble også bortvist fra Norge.

Klagerens søknad om varig oppholdsbevis som EØS borger ble avslått fordi klageren ikke hadde hatt sammenhengende lovlig opphold I Norge de siste fem årene.

Klageren fikk ikke oppholdsrett etter EØS regelverket fordi det ikke var dokumentert at sønnen som utøver EØS rettigheter i Norge hadde forsørget henne i hjemlandet.

Klageren fikk avslag på søknad om oppholdskort etter EØS-regelverket fordi det var gått flere år siden referansepersonen hadde returnert fra et annet EØS land til Norge. Klagerens søknad om oppholdskort kunne derfor ikke anses som en naturlig forlengelse av referansens retur til Norge.

Klageren fikk ikke varig opphold fordi verken hun selv eller hennes tidligere samboer som var EØS-borger oppfylte vilkårene

Klageren ble utvist med innreiseforbud på fem år. Klageren var blant annet dømt for uprovosert vold ved to anlendinger. UNE mente at han utgjorde en trussel mot grunnleggende samfunnshensyn.

Klagerens oppholdskort gitt på grunnlag av samboerskap med en EØS borger ble tilbakekalt. Han hadde ikke lenger oppholdsrett fordi parets samboerskap hadde opphørt.