I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren søkte ikke om familieinnvandring på riktig måte. Hun søkte oppholdstillatelse ved et politidistrikt i Norge mens hun var på besøk med schengenvisum. UNE mente det var sterke rimelighetsgrunner som tilsa at søknaden likevel burde tas til behandling. Klageren hadde fått feil informasjon fra politiet og hadde derfor hatt en berettiget forventning om at søknaden ville bli realitetsbehandlet.
Klageren fikk oppholdstillatelse for familieinnvandring med sin ektefelle i Norge. Det var åpenbart at samlivet var frivillig og det var derfor grunn til å gjøre unntak fra kravet om at begge partene må ha fylt 24 år.
Klagerne fikk ikke midlertidig oppholdstillatelse i familieinnvandring med sin mor, fordi moren hadde levert søknaden på deres vegne. UNE mente det ikke kunne gjøres unntak fra kravet om at en slik søknad må fremsettes ved en norsk utenriksstasjon i landet hvor søkeren oppholder seg.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring med ektefellen fordi det var sannsynlig at hovedformålet med ekteskapsinngåelsen var å få oppholdstillatelse i Norge (omgåelsesekteskap). Oppholdshensikten var så fremtredende at tillatelse ble nektet.
Klagerens søknad om familieinnvandring ble avslått fordi det ikke var dokumentert at hun og referansepersonen hadde bodd sammen i et etablert og fast samboerskap i minst to år.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse fordi ekteskap inngått ved stedfortreder ikke anerkjennes i Norge. UNE mente at det ikke var grunn til å gjøre unntak fra vilkårene for familieinnvandring.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse fordi ekteskapet ikke anerkjennes i Norge. Referansepersonen var ikke skilt fra sin tidligere ektefelle da han giftet seg med klageren. UNE mente at det ikke var grunn til å gjøre unntak fra vilkårene for familieinnvandring.
Klagerens søknad om familieinnvandring med sin voksne datter i Norge ble avslått på formelt grunnlag fordi hun ikke hadde søkt på riktig måte. Hovedregelen er at oppholdstillatelse må være gitt før innreise til Norge. Klageren hører ikke inn under noen av søkergruppene det kan gjøres unntak for, og hun hadde heller ikke lovlig opphold i Norge da hun søkte.
Klageren fikk ikke familieinnvandring med sin far i Norge fordi kravet til forsørgelse (underholdskravet) ikke var oppfylt. Referansepersonen oppfylte ikke kravet til fremtidig inntekt.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse fordi han ikke var et etablert medlem av referansepersonens husstand. UNE mente at det ikke var grunn til å gjøre unntak fra vilkårene for familieinnvandring fordi innvandringsregulerende hensyn tilsa at tillatelse ikke bør gis.
