I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren fikk ikke norsk statsborgerskap fordi han ikke oppfylte vilkåret om å være bosatt i Norge på vedtakstidspunktet. Det var ikke aktuelt å sette klagerens søknad på vent til han flyttet tilbake til Norge.
Klageren fikk ikke norsk statsborgerskap fordi han hverken hadde klarlagt eller sannsynliggjort sin identitet. UNE trodde ikke på opplysningene om geografisk tilhørighet og tilhørighet til klan. Klageren var ikke omfattet av noen av unntak.
Klageren ble norsk statsborger ved fødsel. Hun fikk avslag på søknad om å beholde det norske statsborgerskapet fordi hun ikke hadde bodd i Norge i til sammen to år før hun fylte 22 år.
Klageren fikk ikke norsk statsborgerskap. Vilkåret om klarlagt identitet var ikke oppfylt. Hans ID-dokumenter tilfredsstilte ikke kravet til pålitelighet (notoritet). Det var uansett ikke mulig å fremskaffe ID-dokumenter fra klagerens hjemland som er pålitelige nok. UNE kom til at klageren heller ikke hadde sannsynliggjort identiteten. Det var ikke grunn til å gjøre unntak.
Etter en konkret vurdering anså UNE klagerens identiet for å være klarlagt, jf. statsborgerforskriften § 1-3 annet ledd. Klageren hadde ikke fremlagt pass og UNE tok ikke stilling til om det var alminnelig sannsynlighetsovervekt for at klagerens oppgitte identitetsopplysninger var riktige. Dette fordi klageren var under 18 år da hun kom til Norge, og hun på UNEs vedtakstidspunkt hadde minst én forelder som fylte vilkårene for klarlagt identitet.
Klagerens søkte i 2017 om å gjenerverve sitt norske statsborgerskap. Etter en konkret vurdering mente UNE at det var riktig at klageren fikk tilbake sitt norske statsborgerskap etter statsborgerloven § 22a, selv om han hadde fremmet søknad, og ikke melding om statsborgerskap.
UNE avslo klagerens søknad om norsk statsborgerskap fordi han ikke oppfylte vilkåret om å ha bestått prøve i samfunnskunnskap på norsk. Det var uten betydning at klageren hadde besått prøven på sitt morsmål før kravet om at prøven måtte være på norsk ble innført.
Klageren fikk ikke norsk statsborgerskap fordi hun ikke hadde dokumentert å ha avlagt avsluttende prøve i norsk muntlig på minst nivå A2, jf. statsborgerforskriften § 4-4 annet ledd. Det var heller ikke dokumentert at det var grunnlag for å gjøre unntak fra kravet.
