Søk i praksisbasen

Klageren fikk oppholdstillatelse som flyktning fordi UNE mente han risikerte forfølgelse ved retur til hjemlandet som følge av sin politiske oppfatning. Internflukt til hovedstaden ville ikke være trygt, mente flertallet i nemnda, som mente at hans identitet nå var sannsynliggjort.

UNE omgjorde ikke sitt tidligere vedtak. Nemnda mente klageren ikke stod i fare for forfølgelse eller andre alvorlige overgrep ved retur til hjemlandet.

Klageren fikk ikke beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag. Nemnda la til grunn at han hadde konvertert, men at det ikke var risiko for forfølgelse ved retur til Iran.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse i Norge fordi situasjonen i hjemlandet ble ansett som tilstrekkelig stabil. Det var heller ikke individuelle forhold i saken som tilsa at klageren hadde krav på beskyttelse i Norge.

Klageren sendte inn ny dokumentasjon på sin politiske aktivitet og konvertering til kristendommen, men UNE omgjorde ikke sitt tidligere asylavslag.

Klageren ba UNE om å omgjøre vedtaket sitt fordi hun mente at hun ikke hadde fått forklare seg godt nok ved asylregistreringen hos politiet, og dessuten hadde både fysiske og psykiske skader etter fengselsopphold i hjemlandet. UNE mente klagerens asylforklaringen fortsatt ikke var troverdig. Helseplagene ga heller ikke grunnlag for opphold i Norge.

Klageren ba om omgjøring av tidligere vedtak i sak der UNE mente at hans forklaring om hendelser i hjemlandet ikke var troverdig. Hovedbegrunnelsen fra klageren nå var politisk aktivitet i Norge. UNE endret ikke vedtaket fordi hans forklaring dels ikke ble vurdert som troverdig, dels ikke viste en synlighet som tilsa at han ville være i myndighetenes søkelys eller risikere forfølgelse ved retur.