Søk i praksisbasen

Klageren fryktet retur til hjemlandet fordi hun hadde hatt et utenomekteskapelig forhold. UNE mente klageren ikke var troverdig fordi hun hadde holdt tilbake opplysninger, forklart seg motstridende og bygget ut asylforklaringen sin underveis.

Klageren fikk ikke beskyttelse fordi asylforklaringen ikke var troverdig. Hun forklarte at hun hadde rømt fra tvangsekteskap og dermed var uten trygt mannlig nettverk på hjemstedet.

Klageren fikk ikke beskyttelse fordi UNE ikke trodde på hans forklaring om at han ble forfulgt av al-Shabab.

Klageren søkte asyl på grunn av en familiekonflikt og ulovlig politisk aktivitet, men UNE mente klagerens forklaring om dette ikke var troverdig.

Ung afghaner oppga å være enslig mindreårig og forfulgt på grunn av en privat konflikt. Han fikk ikke beskyttelse fordi han var voksen og det var ikke risiko for forfølgelse ved retur til hjemlandet. Forklaringen om manglende kontakt med familienettverk var ikke troverdig.

Klagerne fikk ikke beskyttelse fordi UNE mente at asylforklaringen ikke var troverdig. Klagernes oppgitte identiteter som uregistrerte biduner fra Kuwait og statsløse var ikke sannsynliggjort. UNE la derfor heller ikke forklaringen om at ektefellen ble anholdt og torturert av kuwaitiske sikkerhetsmyndigheter til grunn. Siden det var ukjent hva som var familiens hjemsted, var det ikke mulig å gjøre en «barnets beste» vurdering og ta stilling til hva som er den beste løsningen for barna.

I forbindelse med anmodningen om omgjøringen fremla klageren et dokumentteknisk ekte eritreisk pass. UNE mente det fortsatt var tvil om identitet.

Klageren søkte beskyttelse fordi hun hadde blitt forsøkt tvangsgiftet av Al-Shabab som hadde drept hennes far, og fordi hun ikke var omskåret. UNE mente at klagerens forklaring ikke var troverdig.