I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren fikk ikke søke om familieinnvandring fra Norge, fordi hun ikke hadde lovlig opphold i her da hun søkte (formelt avslag). Det var ikke sterke rimelighetsgrunner for at søknaden likevel burde behandles her.
Klageren hadde søkt om familieinnvandring med samboer i Norge. Klageren fikk avslag på formelt grunnlag fordi hun ikke kunne søke om oppholdstillatelse i Norge.
UNE mente det forelå sterke rimelighetsgrunner i saken, og at klageren derfor måtte få søke om familieinnvandring fra Norge. Søknaden hans ble returnert til UDI for realitetsbehandling.
Det sentrale i saken var om ekteskapet kunne anerkjennes som grunnlag for familiegjenforening, jf. ekteskapsloven § 18 a og spørsmålet om ekteskapet vil stride mot norsk rettsorden (Ordre public).
Klageren fikk ikke arbeidstillatelse fordi han reiste inn i Norge med hensikt om å oppholde seg her i mer enn 90 dager uten at han først fikk oppholdstillatelse.
Klageren fikk formelt avslag på søknad om arbeidstillatelse. Hun hadde ikke kompetanse som faglært og oppfylte ingen av unntakene for å kunne søke fra Norge. Hun måtte reise ut av Norge og kunne søke på nytt fra hjemlandet. Vilkårene for å få arbeidstillatelse ble derfor ikke vurdert.
Klageren kunne ikke søke om oppholdstillatelse fra Norge fordi hun ikke hadde lovlig opphold på søknadstidspunktet (formelt avslag). En søknad som fremmes fra Norge regnes ikke som levert før søkeren har møtt personlig hos politiet. Praktiske årsaker ved å vente med å bestille time hos politiet var ikke en sterk rimelighetsgrunn til å behandle søknaden.
Klageren søkte ikke om familieinnvandring på riktig måte. Hun søkte oppholdstillatelse ved et politidistrikt i Norge mens hun var på besøk med schengenvisum. UNE mente det var sterke rimelighetsgrunner som tilsa at søknaden likevel burde tas til behandling. Klageren hadde fått feil informasjon fra politiet og hadde derfor hatt en berettiget forventning om at søknaden ville bli realitetsbehandlet.
Klageren fikk ikke midlertidig oppholdstillatelse som faglært arbeidssøkende, fordi en slik tillatelse bare kan gis for ett år til sammen. Klageren hadde hatt tilsvarende tillatelse tidligere.
Klageren fulgte ikke riktig fremgangsmåte for å søke om oppholdstillatelse som student i Norge. UNE mente det forelå sterke rimelighetsgrunner i saken, og at klageren derfor måtte få søke oppholdstillatelse fra Norge. Klageren hadde fått uklar informasjon fra UDI og hadde derfor en berettiget forventning om at søknaden ville bli behandlet. Søknaden ble returnert til UDI for realitetsbehandling.
