I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren fikk ikke søke om familieinnvandring fra Norge, fordi hun ikke hadde lovlig opphold i her da hun søkte (formelt avslag). Det var ikke sterke rimelighetsgrunner for at søknaden likevel burde behandles her.
Klageren hadde søkt om familieinnvandring med samboer i Norge. Klageren fikk avslag på formelt grunnlag fordi hun ikke kunne søke om oppholdstillatelse i Norge.
UNE mente det forelå sterke rimelighetsgrunner i saken, og at klageren derfor måtte få søke om familieinnvandring fra Norge. Søknaden hans ble returnert til UDI for realitetsbehandling.
Det sentrale i saken var om ekteskapet kunne anerkjennes som grunnlag for familiegjenforening, jf. ekteskapsloven § 18 a og spørsmålet om ekteskapet vil stride mot norsk rettsorden (Ordre public).
Klageren fikk ikke arbeidstillatelse fordi han reiste inn i Norge med hensikt om å oppholde seg her i mer enn 90 dager uten at han først fikk oppholdstillatelse.
Klageren fikk formelt avslag på søknad om arbeidstillatelse. Hun hadde ikke kompetanse som faglært og oppfylte ingen av unntakene for å kunne søke fra Norge. Hun måtte reise ut av Norge og kunne søke på nytt fra hjemlandet. Vilkårene for å få arbeidstillatelse ble derfor ikke vurdert.
Klageren fulgte ikke riktig fremgangsmåte for å søke om oppholdstillatelse som student i Norge. UNE mente det forelå sterke rimelighetsgrunner i saken, og at klageren derfor måtte få søke oppholdstillatelse fra Norge. Klageren hadde fått uklar informasjon fra UDI og hadde derfor en berettiget forventning om at søknaden ville bli behandlet. Søknaden ble returnert til UDI for realitetsbehandling.
Klageren søkte ikke om oppholdstillatelse for familieinnvandring på riktig måte. Hun hadde ikke lovlig opphold i Norge på søknadstidspunktet. UNE mente etter en samlet vurdering at det var sterke rimelighetsgrunner som tilsa at søknaden likevel burde tas til behandling.
Klagerens søknad om familieinnvandring med en referanseperson i Norge ble avslått på formelt grunnlag, fordi referansepersonen hadde levert søknaden på klagerens vegne. UNE mente det ikke kunne gjøres unntak fra kravet om at søknaden må fremsettes ved en norsk utenriksstasjon i det landet søkeren oppholder seg.
Klagerens søknad om familieinnvandring ble avslått på formelt grunnlag fordi hun ikke hadde søkt på riktig måte. Klageren hadde ikke kompetanse som faglært og oppfylte ingen av unntakene for å kunne søke fra Norge. Klageren måtte reise ut av Norge og kunne søke tillatelse på nytt fra hjemlandet. Vilkårene for å få oppholdstillatelse for familieinnvandring ble derfor ikke vurdert.
