Søk i praksisbasen

Klageren ba om omgjøring av UNEs vedtak om avslag på søknad om beskyttelse. Han opplyste om alvorlige og kroniske helseplager, med omfattende omsorgsbehov. UNE mente at han ville få tilfredsstillende omsorg i hjemlandet.

Klageren søkte om beskyttelse fordi hun hadde rømt fra et voldelig tvangsekteskap og ikke hadde noen som kunne ta vare på henne i hjemlandet. UNE trodde ikke på forklaringen og avslo derfor søknaden.

Klageren søkte om asyl fordi hun hadde innledet et utenomekteskapelig forhold og rømt fra familien. UNE mente forklaringen hennes ikke var troverdig, og avslo søknaden.

Klageren fikk beskyttelse i Norge. UNE vurderte henne som en enslig mor, og mente det var usikkert om hun hadde et trygt mannlig nettverk i hjemlandet. Hennes mindreårige sønn fikk også beskyttelse.

Klageren fikk beskyttelse i Norge fordi UNE mente det var usikkert om klageren fortsatt hadde et trygt mannlig nettverk i Afghanistan etter Talibans maktovertakelse.

Klageren fikk ikke beskyttelse fordi asylforklaringen ikke var troverdig. Hun forklarte at hun hadde rømt fra tvangsekteskap og dermed var uten trygt mannlig nettverk på hjemstedet.

Klageren fikk beskyttelse i Norge fordi UNE mente hun ikke hadde et trygt mannlig nettverk å returnere til i hjemlandet.

Saken gjaldt opphør av flyktningstatus og tilbakekall av midlertidig oppholdstillatelse. Stornemnda kom til at sikkerhetssituasjonen i Mogadishu er vesentlig endret de siste fem årene, og at endringen er av en tilstrekkelig varighet til at mange flyktninger kan returnere dit. Stornemnda behandlet to saker.

Nemnda kom til at klageren var flyktning. Sentrale elementer i vurderingen har vært om den politiske aktiviteten i Norge hadde vært strategisk for å oppnå en tillatelse i Norge. Tilatelsen ble gitt for ett år.

Klageren fryktet retur til hjemlandet fordi hun hadde hatt et utenomekteskapelig forhold. UNE mente klageren ikke var troverdig fordi hun hadde holdt tilbake opplysninger, forklart seg motstridende og bygget ut asylforklaringen sin underveis.