Søk i praksisbasen

Klageren fikk opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn fordi han hadde store psykiske helseproblemer og av hensyn til barna. Oppholdstillatelsen ble gitt med begrensninger fordi det var tvil om klagerens identitet.

UDI innvilget klageren oppholdstillatelse fordi han var mindreårig uten forsvarlig omsorg i hjemlandet. Tillatelsen ble tidsbegrenset fordi det var tvil om hans identitet. Klageren mente han skulle fått innvilget beskyttelse, men UNE endret ikke UDIs vedtak.

Klageren fikk en midlertidig og begrenset oppholdstillatelse for å kunne bli i Norge og søke familieinnvandring med datteren.

Begrensningene i klagerens midlertidige oppholdstillatelse ble ikke opphevet da hun søkte om fornyet tillatelse. Det var fortsatt tvil om hennes identitet.

Klageren fikk opphold på humanitært grunnlag fordi hun var psykisk syk, helsetilbudet i hjemlandet var begrenset, og hun manglet nettverk som kunne ta vare på henne ved retur. Tillatelsen ble begrenset fordi klageren ikke hadde dokumentert sin identitet.

Klageren hadde tidligere fått innvilget en midlertidig oppholdstillatelse fordi han var vernet mot retur, men utelukket fra flyktningstatus. Han ba om omgjøring og mente at han burde få beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag. UNE trodde ikke på de nye opplysningene i omgjøringsanmodningen, og avslo anmodningen.

Klageren hadde en oppholdstillatelse som var begrenset fordi det var tvil om identieteten hans. UNE mente han fortsatt ikke hadde sannsynliggjort identiteten sin og opprettholdt derfor begrensningene.

Klageren og familien fikk oppholdstillatelse fordi de hadde barn med sterk tilknytning til Norge. UNE mente at det derfor forelå sterke menneskelige hensyn i saken.

Klageren fikk ikke opphevet begrensingene i sin midlertidige oppholdstillatelse . UNE mente at det var tvil om hennes identitet.

Tilbakekall av midlertidig oppholdstillatelse på bakgrunn av at klagerens foreldre hadde oppgitt uriktig identitet for seg og sine barn da familien først kom til Norge.