I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren søkte om permanent oppholdstillatelse, men fikk avslag fordi hun ikke oppfylte kravet om selvforsørgelse. Klageren ba om at det måtte gjøres unntak fra kravet fordi hennes ektefelle var syk og avhengig av hennes hjelp. UNE mente det ikke var grunnlag for å gjøre unntak.
Nemnda omgjorde UDIs vedtak, og klageren fikk oppholdskort som familiemedlem til EØS-borger. Flertallet mente det er sannsynlig at ekteskapet ble inngått med det hovedformål å skaffe klageren lovlig opphold i EØS-området, men at partene gjennom samlivet fra
2018 -2021 må anses å ha etablert så nære og personlige bånd gjennom deres felles
dagligliv at oppholdskort bør innvilges.
Klageren fikk ikke familieinnvandring med ektefellen i Norge fordi kravet til forsørgelse (underhold) ikke var oppfylt. Dagpenger er ikke inntekt som kan medregnes i kravet til fremtidig inntekt.
Klageren fikk ikke beskyttelse i Norge fordi klagerens asylforklaring ikke er troverdig. UNE mente at det derfor ikke er risiko for forfølgelse eller andre alvorlig overgrep ved en retur til hjemlandet. UNE menet at det heller ikke forelå sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til riket. UNE vurderte hensynet til barnets beste, men kom etter en helhetlig vurdering til at oppholdstillatelse ikke gis.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse i Norge fordi han ikke skal bo sammen med ektefellen. De var registrert separert i Folkeregisteret og bodde ikke sammen.
Klageren fikk ikke familieinnvandring med ektefelle i Norge fordi ektefellen ikke oppfylte kravet til fremtidig inntekt. Referansepersonen mottok uføretrygd, men inntekten tilsvarte ikke «full minste årlige ytelse» etter folketrygdloven.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse i familieinnvandring med ektefellen, fordi ektefellen ikke oppfylte kravet til fremtidig inntekt. Det var ikke grunn til å gjøre unntak fra kravet, selv om ektefellen var syk.
Det var ikke dokumentert at referansepersonen hadde utøvd EØS-rettighetene i utlandet. Klageren oppfylte derfor ikke vilkårene for å få oppholdskort som medfølgende familiemedlem.
Klageren fikk familieinnvandring med ektefelle i Norge. Nemnda mente at det ikke var grunnlag for å avslå på 24-årskravet fordi ekteskapet var åpenbart frivillig.
Klageren fikk avslag på søknad om varig oppholdsrett fordi hun ikke hadde hatt et tilstrekkelig langt sammenhengende opphold som familiemedlem til en EØS borger. Hun hadde heller ikke bevart oppholdsretten etter skilsmissen fra EØS borgeren. UNE la vekt på EU-domstolens uttalelser i C-218/ Kuldip Singh.