Søk i praksisbasen

Saken gjaldt skjæringstidspunktet for ettårsfristen i søknad om familieinnvandring (slik bestemmelsen lød frem til 01.08.2017).

Klageren fikk ikke familieinnvandring med ektefelle i Norge fordi referansepersonen ikke oppfylte kravet til fremtidig inntekt.

Familieinnvandringstillatelse delvis tilbakekalt fordi klageren ikke har bodd sammen med sin ektefelle i hele tillatelsesperioden.

Klageren fikk beskyttelse i Norge fordi hun hadde fått et barn utenfor ekteskap og dermed kunne risikere forfølgelse ved retur til hjemlandet.

Klageren fikk avslag på søknad om familieinnvandring, fordi relasjonen ikke var sannsynliggjort.

Klageren fikk avslag på permanent oppholdstillatelse fordi vilkårene for hennes midlertidige oppholdstillatelse ikke hadde vært oppfylt i hele treårsperioden. Ekteparet ble separert kort tid etter at familieinnvandringstillatelsen ble fornyet.

Klageren fikk ikke beskyttelse i Norge fordi klagerens asylforklaring ikke er troverdig. UNE mente at det derfor ikke er risiko for forfølgelse eller andre alvorlig overgrep ved en retur til hjemlandet. UNE menet at det heller ikke forelå sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til riket. UNE vurderte hensynet til barnets beste, men kom etter en helhetlig vurdering til at oppholdstillatelse ikke gis.

Klageren fikk ikke familieinnvandring med ektefelle i Norge fordi referansepersonen ikke oppfylte kravet til fremtidig inntekt. Referansepersonen mottok supplerende stønad. Referansepersonen hadde ikke oppholdstillatelse som flyktning og supplerende stønad kunne derfor ikke medregnes som fremtidig inntekt.

Klageren fikk ikke varig oppholdskort som familiemedlem til en EØS-borger. Hans kone hadde ikke hatt sammenhengende oppholdsrett i Norge i fem år, og dermed hadde heller ikke han det.

Klagerens oppholdstillatelser for familieinnvandring ble tilbakekalt fordi grunnlaget de var gitt på, viste seg ikke å ha vært til stede.