Søk i praksisbasen

Familieinnvandringstillatelse delvis tilbakekalt fordi klageren ikke har bodd sammen med sin ektefelle i hele tillatelsesperioden.

Klageren fikk ikke familieinnvandring med ektefelle i Norge fordi referansepersonen ikke oppfylte kravet til fremtidig inntekt.

Saken gjaldt skjæringstidspunktet for ettårsfristen i søknad om familieinnvandring (slik bestemmelsen lød frem til 01.08.2017).

UDI utviste klageren med fem års innreiseforbud fordi hun hadde gitt uriktige opplysninger om identitet og tidligere opphold i Norge da hun søkte om familieinnvandring. Hun hadde også brutt tidligere innreiseforbud. UNE opprettholdt vedtaket om utvisning, men satte innreiseforbudet ned til to år av hensyn til klagerens barn.

Klageren fikk oppholdstillatelse i familieinnvandring med ektefellen. UNE vektla formålet med kravet til forsørgelse (underhold) og gjorde unntak fra kravet til tidligere inntekt, se instruks GI-08/2012. Referansepersonens tidligere inntekt var høy nok, og det var åpenbart at han hadde nødvendig inntektsevne i siste likningsår.

UNE innvilget permanent oppholdstillatelse til klageren. UNE mente at UDIs vurdering av at klageren hadde vært separert i mer enn tre måneder i kvalifiseringsperioden ikke var riktig fordi det er den faktiske situasjonen i saken som må legges til grunn.

Nemnda omgjorde tidligere vedtak. Ekteskapet var et omgåelsesekteskap, men klageren fikk likevel oppholdstillatelse etter vurdering av "kan-skjønnet".

Klageren fikk ikke visum til Norge fordi UNE mente det var tvil om hun ville returnere til hjemlandet ved visumperiodens slutt.

Saken gjaldt spørsmål om ekteskapet mellom en mann fra Sri Lanka og ektefellen i Norge ble inngått med det hovedsakelige formål at mannen skulle få opphold i Norge (omgåelsesekteskap). UNE mente at det var et omgåelsesekteskap og at adgangen til å avslå tillatelse burde benyttes.

Klageren fikk avslag på søknad om varig oppholdsrett fordi hun ikke hadde hatt et tilstrekkelig langt sammenhengende opphold som familiemedlem til en EØS borger. Hun hadde heller ikke bevart oppholdsretten etter skilsmissen fra EØS borgeren. UNE la vekt på EU-domstolens uttalelser i C-218/ Kuldip Singh.