Søk i praksisbasen

Klageren fikk beskyttelse i Norge fordi hun hadde fått et barn utenfor ekteskap og dermed kunne risikere forfølgelse ved retur til hjemlandet.

Klageren fikk ikke beskyttelse i Norge fordi klagerens asylforklaring ikke er troverdig. UNE mente at det derfor ikke er risiko for forfølgelse eller andre alvorlig overgrep ved en retur til hjemlandet. UNE menet at det heller ikke forelå sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til riket. UNE vurderte hensynet til barnets beste, men kom etter en helhetlig vurdering til at oppholdstillatelse ikke gis.

Saken gjaldt skjæringstidspunktet for ettårsfristen i søknad om familieinnvandring (slik bestemmelsen lød frem til 01.08.2017).

Klageren fikk ikke familieinnvandring med ektefellen i Norge, fordi ektefellen ikke oppfylte kravet til fremtidig inntekt.

Klageren fikk ikke familieinnvandring med norsk ektefelle. Det var ikke dokumentert at ektefellen var registrert som skilt fra sin tidligere ektefelle i Pakistan.

Klageren fikk ikke familieinnvandring med sin ektefelle i Norge fordi begge parter ikke var fylt 24 år (24-årskravet). Klageren var under 24 år. Det var ikke åpenbart at ekteskapet var inngått frivillig.

Klageren fikk ikke familieinnvandring med ektefelle i Norge fordi ektefellen var under 24 år. Vilkåret om at begge parter er fylt 24 år var derfor ikke oppfylt (24-årskravet). Det var ikke åpenbart at ekteskapet var inngått frivillig.

Klageren fryktet retur til hjemlandet fordi hun hadde hatt et utenomekteskapelig forhold. UNE mente klageren ikke var troverdig fordi hun hadde holdt tilbake opplysninger, forklart seg motstridende og bygget ut asylforklaringen sin underveis.

UNE omgjorde UDIs vedtak om utvisning fordi det ikke lenger forelå utvisningsgrunn.

Klageren fikk ikke familieinnvandring med sin ektefelle i Norge fordi begge parter ikke var fylt 24 år. Det var ikke åpenbart at ekteskapet var inngått frivillig og derfor ikke grunn til å gjøre unntak.