Søk i praksisbasen

Klageren ble nektet reisebevis, fordi hun ikke hadde sannsynliggjort sin identitet. Nasjonaliteten var sannsynliggjort, men ikke øvrige identitetsopplysninger som navn og fødselsdato. Originale nasjonale identitetsdokumenter var ikke fremlagt.

Klagerens søknad om statsborgerskap ble avslått fordi han fortsatt ikke hadde sannsynliggjort at den identiteten han hadde oppgitt til norske myndigheter er hans rette identitet.

Klageren fikk ikke reisebevis fordi UNE mente det var tvil om hans identitet.

UNE mente det var særlig grunn til å nekte klageren reisebevis for flyktninger fordi det var tvil om klagerens identitet. "Tidsmomentet" var uansett bare ett av flere momenter som kunne vektlegges, se HR-2017-2078-A.

Klageren hadde en oppholdstillatelse som var begrenset fordi det var tvil om identieteten hans. UNE mente han fortsatt ikke hadde sannsynliggjort identiteten sin og opprettholdt derfor begrensningene.

Klageren søkte om fornyet midlertidig oppholdstillatelse. Han fikk ikke opphevet begrensningene i tillatelsen fordi det fortsatt var tvil om hans identitet.

Klageren fikk ikke opphevet begrensingene i sin midlertidige oppholdstillatelse . UNE mente at det var tvil om hennes identitet.

Klageren fikk beskyttelse i Norge fordi hun hadde fått et barn utenfor ekteskap og dermed kunne risikere forfølgelse ved retur til hjemlandet.

Etter en konkret vurdering anså UNE klagerens identiet for å være klarlagt, jf. statsborgerforskriften § 1-3 annet ledd. Klageren hadde ikke fremlagt pass og UNE tok ikke stilling til om det var alminnelig sannsynlighetsovervekt for at klagerens oppgitte identitetsopplysninger var riktige. Dette fordi klageren var under 18 år da hun kom til Norge, og hun på UNEs vedtakstidspunkt hadde minst én forelder som fylte vilkårene for klarlagt identitet.

Klageren hadde en begrenset oppholdstillatelse, men fikk ikke opphevet begrensningene fordi han ikke hadde lagt frem pass enda dette var mulig.