Søk i praksisbasen

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for å gjenforenes med sine foreldre og søster i Norge fordi referansen ikke oppfylte underholdskravet.

UNE omgjorde ikke sitt tidligere vedtak. Nemnda mente klageren ikke stod i fare for forfølgelse eller andre alvorlige overgrep ved retur til hjemlandet.

Klagerens midlertidige oppholdstillatelser ble tilbakekalt, og klageren ble utvist med varig innreiseforbud. Årsaken var at han hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet og asylgrunnlag. De tidligere vedtakene var dermed gitt på feil faktisk grunnlag.

Klageren fikk ikke familieinnvandring med ektefelle i Norge fordi ektefellen ikke oppfylte kravet til fremtidig inntekt.

Tidligere vedtak om utvisning ble omgjort på grunn av sykdom hos klagerens samboer og omsorgssituasjonen for felles barn. Utvisning ville påføre barna uvanlig store belastninger.

Klageren fikk ikke beskyttelse fordi UNE mente han ikke risikerte forfølgelse eller alvorlige overgrep ved retur til hjemlandet. UNE viste til stornemndas tidligere vurdering av den generelle sikkerheten i Venezuela.

Klageren fikk ikke innvilget permanent oppholdstillatelse fordi hun ikke fylte kravet til selvforsørgelse. UNE gjorde ikke unntak fra kravet selv om klageren anførte at hun hadde helseutfordringer og var aleneforsørger. Engangsbeløp klageren fikk utbetalt fra NAV i forbindelse med fødsel ble ikke medregnet i klagerens inntekt.

Klageren var i livets siste fase og fikk oppholdstillatelse for å være sammen med familien og få en verdig livsutfoldelse den siste tiden.

Klageren søkte om permanent oppholdstillatelse, men oppfylte ikke kravet om selvforsørgelse. UNE mente det ikke forelå særlige grunner for å unnta klageren fra dette kravet.

Nemnda vurderte om det kunne gjøres unntak fra kravet om selvforsørgelse fordi klageren hadde et sykt barn med stort pleiebehov. Nemnda kom til at det ikke kunne gjøres unntak på grunn av "særlige grunner". Klageren kunne på sikt oppfylle kravet om selvforsørgelse.