I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Temaet som ble belyst var oppholdstillatelse på humanitært grunnlag for HIV-smittede asylsøkere. Stornemnda vurderte blant annet om det hadde betydning om smitteoverføring hadde skjedd i hjemlandet eller etter ankomst til Norge, betydningen av om behandling eventuelt var påbegynt i Norge og betydningen av hva slags helsetilbud som fantes i hjemlandet.
Klageren fikk ikke beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag. UNE mente at han som hazara med lang botid i vesten ikke risikerte forfølgelse eller umenneskelig behandling ved retur til hjemlandet.
Klagerens midlertidige oppholdstillatelser ble tilbakekalt, og klageren ble utvist med varig innreiseforbud. Årsaken var at han hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet og asylgrunnlag. De tidligere vedtakene var dermed gitt på feil faktisk grunnlag.
UNE omgjorde ikke sitt tidligere vedtak. Nemnda mente klageren ikke stod i fare for forfølgelse eller andre alvorlige overgrep ved retur til hjemlandet.
Klageren søkte om permanent oppholdstillatelse, men oppfylte ikke kravet om selvforsørgelse. UNE mente det var særlige grunner til å gjøre unntak fra kravet. Klagerens ektefelle og sønn var avhengig av hennes hjelp, og hun mottok omsorgslønn fra kommunen nesten tilsvarende en fulltidsstilling.
Klageren søkte om permanent oppholdstillatelse, men fikk avslag fordi hun ikke oppfylte kravet om selvforsørgelse. Klageren ba om at det måtte gjøres unntak fra kravet fordi hennes ektefelle var syk og avhengig av hennes hjelp. UNE mente det ikke var grunnlag for å gjøre unntak.
Klageren ble dømt til fengsel for flere overtredelser av vegtrafikkloven i 2020/2021. Han ble ansett som en trussel mot grunnleggende samfunnshensyn, og hensynet til offentlig orden tilsa at han ble utvist. UNE mente at utvisning ikke var uforholdsmessig. Innreiseforbudet ble satt til to år.
Klageren fikk oppholdstillatelse fordi hun var så fysisk svekket at hun ville komme i en svært vanskelig situasjon hvis hun skulle returnere alene til hjemlandet.
Klageren var utvist med to års innreiseforbud. Nemnda vurderte om utvisningen ville innebære en uvanlig stor belastning for hennes sønn på 5 år. Barnefaren hadde helseproblemer, og nemnda kom til at utvisningen derfor ville medføre uvanlig store belastninger for sønnen.
