I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren ba om omgjøring av UNEs vedtak om avslag på søknad om beskyttelse. Han opplyste om alvorlige og kroniske helseplager, med omfattende omsorgsbehov. UNE mente at han ville få tilfredsstillende omsorg i hjemlandet.
UNE endret ikke tidligere vedtak. At klageren nå har skaffet seg eritreisk pass betyr ikke nødvendigvis at hun var eritreisk borger før passutstedelsen, eller at hun har et beskyttelsesbehov. Hvis en person har dobbelt statsborgerskap, og et av landene er trygt for personen, gir det ikke rett til beskyttelse i et tredje land.
Klageren fikk fortsatt ikke beskyttelse fordi det ikke fantes nye opplysninger som tilsa at han hadde et beskyttelsesbehov. At klageren har familie i Norge gir ikke alene grunnlag for opphold på humanitært grunnlag, og UNE mente klageren måtte søke om opphold etter reglene om familieinnvandring.
Tidligere vedtak om utvisning ble omgjort på grunn av sykdom hos klagerens samboer og omsorgssituasjonen for felles barn. Utvisning ville påføre barna uvanlig store belastninger.
Saken gjaldt utvisning av en person fra Ukraina som kom til Norge sammen med sin familie og fikk endelig avslag på sin asylsøknad. Han forlot ikke Norge innen utreisefristen og oppholdt seg ulovlig i Norge litt over én måned. UNE mente at det var grunnlag for å utvise ham og at utvisning ikke var et uforholdsmessig tiltak. Det ulovlige oppholdet medførte et innreiseforbud på 2 år.
Klageren fikk ikke familieinnvandring fordi ektefellen i Norge ikke oppfylte kravet til fremtidig inntekt. Det var ikke grunn til å gjøre unntak fordi det ikke var søkt innen ettårsfristen. Det var heller ikke grunn til å gjøre unntak fra ettårsfristen. Ektefellens helseproblemer kunne heller ikke begrunne et unntak.
UNE omgjorde ikke tidligere avslag på søknad om beskyttelse og opphold på humanitært grunnlag. Klageren fastholdt tidligere opplysninger og oppga at hun i tillegg har vært politisk aktiv i sosiale medier. UNE mente at klageren har bygget ut sin forklaring over tid og at det svekker tillitten til forklaringen.
Klageren og hennes barn fikk opphold på humanitært grunnlag på grunn av barnas tilknytning til Norge etter å ha bodd her i over fem år. Tillatelsen ble begrenset fordi det var tvil om familiens identitet.
Stornemnda tok stilling til om klageren skulle få oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38, eller om hun skulle henvises til å søke om familieinnvandring med datteren. Datteren hadde fått beskyttelse av UDI fordi hun risikerte å bli utsatt for kjønnslemlestelse ved retur til hjemlandet. Stornemndas flertall mente at klageren skulle få oppholdstillatelse etter § 38.
