I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Temaet som ble belyst var oppholdstillatelse på humanitært grunnlag for HIV-smittede asylsøkere. Stornemnda vurderte blant annet om det hadde betydning om smitteoverføring hadde skjedd i hjemlandet eller etter ankomst til Norge, betydningen av om behandling eventuelt var påbegynt i Norge og betydningen av hva slags helsetilbud som fantes i hjemlandet.
Klageren ba om omgjøring av UNEs tidligere vedtak på grunn av sin helsesituasjon. UNE mente at hennes helseplager ikke kunne begrunne oppholdstillatelse på humanitært grunnlag.
Klageren fikk formelt avslag på søknad om familieinnvandring. Hun kunne ikke søke om tillatelse fra Norge fordi det ikke var gjort unntak for søkergruppen i utlendingsloven § 46. Aldersrelaterte helseplager var heller ikke nok til å gjøre unntak. Hun kunne reise til hjemlandet og søke på nytt.
Klageren fikk ikke familieinnvandring med ektefelle i Norge fordi ektefellen hadde mottatt økonomisk stønad etter lov om sosiale tjenester de siste tolv månedene. Helseproblemer var ikke grunn til å gjøre unntak fra underholdskravet på grunn av særlig sterke menneskelige hensyn.
En mor fikk ikke familieinnvandring med voksent barn i Norge fordi hun har barn igjen i hjemlandet. For å se bort fra slektninger som bor utenfor hjemlandet, må slektningene etter UNEs praksis ha oppholdstillatelse som gir grunnlag for permanent opphold i dette landet. Klagerens fysiske helseproblemer var ikke alvorlige nok til at det ga grunnlag for tillatelse og uansett fikk innvandringsregulerende hensyn avgjørende vekt.
Klageren søkte om permanent oppholdstillatelse, men oppfylte ikke kravet om selvforsørgelse. UNE mente det var særlige grunner til å gjøre unntak fra kravet. Klagerens ektefelle og sønn var avhengig av hennes hjelp, og hun mottok omsorgslønn fra kommunen nesten tilsvarende en fulltidsstilling.
Klageren søkte om permanent oppholdstillatelse, men fikk avslag fordi hun ikke oppfylte kravet om selvforsørgelse. Klageren ba om at det måtte gjøres unntak fra kravet fordi hennes ektefelle var syk og avhengig av hennes hjelp. UNE mente det ikke var grunnlag for å gjøre unntak.
Klageren var utvist med to års innreiseforbud. Nemnda vurderte om utvisningen ville innebære en uvanlig stor belastning for hennes sønn på 5 år. Barnefaren hadde helseproblemer, og nemnda kom til at utvisningen derfor ville medføre uvanlig store belastninger for sønnen.
Klageren fikk ikke familieinnvandring med søsken i Norge. Søknaden ble avslått fordi klageren var utenfor den gruppen som har rett til eller kan få familieinnvandring. Klagerens funksjonshemming kunne ikke begrunne en tillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn. Hensynet til en kontrollert og regulert innvandring talte imot.
