Sist oppdatert: 08.03.2021 08.03.2021

Sammendrag: Arbeid

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som utsendt arbeidstaker fordi det ikke var sannsynliggjort at han ville få tarifflønn. Inntektsopplysninger fra tidligere perioder med samme type tillatelse for samme arbeidsgiver i hjemlandet viste at han ikke hadde fått tarifflønn.

Bakgrunn

 
Klageren hadde tidligere tillatelse som utsendt arbeidstaker. En utsendt arbeidstaker er en person som er ansatt i en utenlandsk virksomhet. Den utenlandske virksomheten må ha inngått kontrakt med en oppdragsgiver i Norge om å yte tjenester.
 
Han søkte om fornyet midlertidig oppholdstillatelse ved politidistrikt i Norge. Formålet med søknaden var å være utsendt arbeidstaker for et firma. Vedlagt var blant annet arbeidskontrakt, lønnsslipper og oppdragstilbudsskjema.
 

Vurdering og konklusjon 

 
UNE mente at vilkårene for midlertidig oppholdstillatelse som utsendt arbeidstaker ikke var oppfylt fordi det ikke var sannsynliggjort at klageren ville motta lønn etter tariff.

En rekke vilkår må være oppfylt for å få oppholdstillatelse som utsendt arbeidstaker. Det stilles blant annet krav til kompetanse, arbeidet utlendingen skal utføre og til lønns- og arbeidsvilkår, se utlendingsloven § 24 og utlendingsforskriften § 6-13. Lønns- og arbeidsvilkår må ikke være dårligere enn etter gjeldende tariffavtale, regulativ eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke. Se utlendingsloven § 24 første ledd bokstav b.

UNE la vekt på at klageren tidligere år hadde fått tillatelse for å utføre arbeid i Norge innen bygg og anlegg for samme arbeidsgiver i hjemlandet. Denne arbeidsgiveren hadde ikke betalt ham tarifflønn i Norge. Lønnslipper vedlagt søknaden viste også lavere timelønn enn tarifflønn. UNE hadde heller ikke mottatt dokumentasjon på at klageren ville få etterbetalt manglende utbetaling. UNE mente at det var grunn til å tvile på at klageren ville motta nok lønn i perioden han søkte fornyelse for, når han tidligere ikke hadde mottatt nok lønn.

Det var heller ikke sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge slik begrepene skal forstås.

Var dette sammendraget nyttig?