Sammendrag: Studie

Klageren hadde hatt oppholdstillatelse for å ta en mastergrad ved et norsk universitet. Han søkte om fornyet tillatelse for å kunne studere videre. UDI avslo søknaden fordi de ikke trodde formålet med oppholdet var å studere. UDI viste blant annet til at klageren hadde arbeidet i en annen by enn der han studerte, og ikke hadde hatt normal studieprogresjon.

 

I klagen påpekte klageren at han hadde blitt tvunget til å arbeide for å finansiere studiene, på grunn av sykdom i familien i hjemlandet. Han hadde ikke greid å finne arbeid i studiebyen, og måtte derfor arbeide i en annen by. Da familiemedlemmet døde, ble klageren deprimert. Han forklarte at han nå er klar til å fortsette å studere og har nok midler til å forsørge seg selv.

 

UNE viste til at det er et vilkår for studietillatelser at søkeren skal studere på heltid. UNE mente at dette ikke var tilfelle for klageren. UNE påpekte at klageren opprinnelig fikk oppholdstillatelse i Norge for å studere i en by på Vestlandet. Informasjon fra NAV og Skatteetaten viste imidlertid at klageren arbeider og oppholder seg i Oslo. At klageren oppholder seg langt unna studiestedet, og dessuten ikke har hatt tilfredsstillende studieprogresjon, viste etter UNEs mening at hans formål med oppholdet i Norge ikke var å studere heltid.

 

Søknaden ble derfor avslått. Det var heller ikke grunnlag for å gi klageren oppholdstillatelse på humanitært grunnlag.