Sist oppdatert: 15.04.202115.04.2021

Sammendrag: Permanent oppholdstillatelse

Klageren fikk avslag på søknad om permanent oppholdstillatelse fordi hun ikke oppfylte kravet til norskopplæring og opplæring i samfunnskunnskap

Bakgrunn

UDI avslo søknad om permanent oppholdstillatelse fordi klageren ikke hadde gjennomført pliktig norskopplæring. Hun hadde heller ikke fremlagt vedtak om fritak. UDI bemerket at opplæring i norsk i grunnskolen og videregående skole ikke tilsvarer opplæringen i norsk som gis etter introduksjonsloven. UDI hadde ikke myndighet til å gi fritak på grunnlag av vitnemål og karakterutskrift. Klageren oppfylte heller ikke vilkåret om opplæring og bestått prøve i samfunnskunnskap.

Vurdering og konklusjon

UNE var enig i at klageren ikke oppfylte vilkårene for permanent oppholdstillatelse. UNE skrev at det står i introduksjonsloven § 17 at en utlending mellom 16 og 67 år som har fått oppholdstillatelse etter utlendingsloven har rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Opplæringen omfatter til sammen 600 timer, hvorav 550 timer skal være i norsk, og 50 timer skal være i samfunnskunnskap.

Klageren hadde ikke dokumentert at han hadde gjennomført slik opplæring. Når det gjaldt den fremlagte dokumentasjonen på at klageren er elev ved videregående skole, skrev UNE at opplæring i videregående skole og ungdomsskole ikke er det samme som opplæring etter introduksjonsloven.

Klageren fikk heller ikke unntak fra kravet til norskopplæring. Hun hadde ikke dokumentert at hun ved avsluttende prøve hadde oppnådd resultat A2 eller høyere på både skriftlig og muntlig avsluttende prøve utviklet av «Kompetanse Norge» (tidligere VOX). Hun hadde heller ikke lagt frem vedtak fra hjemkommunen på at hun er fritatt. Det er bare kommunen som kan fatte vedtak om fritak. Klageren oppfylte derfor ikke kravet til norskopplæring.

Klageren hadde heller ikke lagt frem dokumentasjon på at hun behersket et minimum av norsk muntlig gjennom fremleggelse av avsluttende prøve i norsk med resultat A1 eller høyere. UNE mente derfor at klageren ikke oppfylte vilkåret om å beherske et minimum av norsk muntlig. Siden hun heller ikke hadde lagt frem vedtak fra hjemkommunen om at hun var fritatt, var kravet til å beherske et minimum av norsk muntlig heller ikke oppfylt. Klageren ble henvist til å rette eventuelle spørsmål om fritak til sin hjemkommune.

Var dette sammendraget nyttig?