Sammendrag: Visum
Klageren fikk ikke besøksvisum for å besøke broren i Norge fordi det var innvandringspolitiske hensyn som talte mot å gi visum. Behovet for besøk veide ikke opp for klagerens svake forutsetninger for å returnere til hjemlandet når visumtiden utløp.
Sakens bakgrunn
Klageren søkte om visum for en måned for å besøke broren i Norge. Hun oppga å ha permanent oppholdstillatelse i et annet land enn hjemlandet.
Vurdering og konklusjon
UNE mente at det var innvandringsregulerende hensyn som talte mot å gi klageren visum. Ved denne vurderingen er hovedspørsmålet om det fremstår som en reell mulighet at klageren ikke vil forlate Norge eller Schengen-området frivillig innen visumtidens utløp. For å vurdere dette så UNE på klagerens returforutsetninger. Potensialet for utvandring fra Tyrkia på grunn av de sosiale, økonomiske og politiske forholdene i landet er stort. Det er et stort antall personer fra Tyrkia som har kommet til Norge de senere årene og søkt om ulike typer tillatelser. Derfor var de generelle returforutsetingene for klageren svake. At klageren opplyste å ha permanent oppholdstillatelse i et annet land enn hjemlandet og at hun ville returnere dit fikk ikke avgjørende vekt i denne vurderingen.
Klagerens personlige forhold styrket ikke hennes forutsetninger for å returnere til hjemlandet ved utløpet av visumet. UNE la ikke avgjørende vekt på at klageren var høyt utdannet og hadde bodd i utlandet i flere år og at hun har permanent oppholdstillatelse der. Hun hadde også en datter født i utlandet med utenlandsk statsborgerskap. UNE la vekt på at klageren var relativt ung, nylig enke og arbeidsledig. I tillegg var det flere i familien som hadde utvandret fra hjemlandet og flere i familien bodde i utlandet. Klageren bodde heller ikke i hjemlandet.
UNE mente at det ikke var noen velferdsmessige grunner som kunne veie opp for klagerens svake returforutsetninger. Klageren hadde opplyst at hun etter å ha blitt enke ville besøke broren og familien hans i Norge som hun ikke hadde sett på mange år. UNE mente at dette var et relevant velferdshensyn, men det var ikke tungtveiende nok til å veie opp for de svake returforutsetningene. Søsknene kunne også møtes i klagerens oppholdsland eller et tredjeland.
Det var heller ikke humanitære grunner til å gi visum slik begrepet skal forstås i utlendingsloven § 11.